Oksytocinbruk ved langsom fremgang under spontan fødsel

Bakgrunn: Medisinsk oksytocin brukes ved langsom fremgang for å forkorte fødselsforløpet. Feil bruk og overdosering er assosiert med komplikasjoner. Stavanger universitetssykehus har over tid fokusert på å begrense bruken av oksytocin med flere kvalitetsforbedringsprosjekter. Vi vil derfor se om et lignende prosjekt vil la seg gjennomføre ved Akershus universitetssykehus (AHUS). Kunnskapsgrunnlaget: Det synes å være manglende konsensus i litteraturen vedrørende definisjonen av langsom fremgang, med forskjellige retningslinjer basert på ulike kriterier. Det ses imidlertid en klar tendens til å ikke anbefale ristimulering med oksytocin der langsom fremgang ikke er blitt klinisk bekreftet ut fra tydelige retningslinjer. Sentrale, systematiske oversikter viser beskjedne (om ikke noen) forskjeller mellom bruken av oksytocin og konservativ behandling, noe som reiser spørsmålet om hvor hensiktsmessig og ressursbevisst slik behandling egentlig er. Dette synet finner også støtte i en rekke originalstudier, som virker å knytte uforsvarlig oksytocinbruk med økt risiko for maternelle og neonatale komplikasjoner. Dagens praksis: Vårt valgte mikrosystem er fødeavdelingen på AHUS. Tall fra 2016 viser at AHUS var på topp av helseforetakene i Norge i rapportert bruk av oksytocin som ristimulering. Det ble benyttet hos 62,7 % av førstegangsfødende i spontan fødsel, mens landsgjennomsnittet var på 46,2 %. Den interne prosedyren på avdelingen ble revidert i juni 2017, og denne er i tråd med nasjonale retningslinjer. I tillegg har det blitt opprettet ulike faggrupper. Vi mener at avdelingen vil ha nytte av et kvalitetsforbedringsprosjekt, selv om arbeidet på avdelingen er allerede i gang for å redusere bruken av oksytocin. Tiltak og kvalitetsindikatorer Vi ønsker å tydeliggjøre den interne prosedyren for alle ansatte, og det skal innføres en sjekkliste som sikrer samarbeid mellom jordmor og lege før oppstart av oksytocindrypp. Sjekklisten skal følge avdelingens interne prosedyre som er i tråd med nasjonale retningslinjer. I tillegg skal vi innføre et nytt tiltak som begrenser jordmødrenes rett til å ordinere oksytocin. Vakthavende lege skal alltid konfereres før oksytocindrypp startes opp, og det er legen som rekvirerer oksytocin. Målet med tiltakene er å redusere bruken av oksytocin. Effekten av tiltakene i dette kvalitetsforbedringsprosjektet måles ved hjelp av struktur-, prosess‐ og resultatindikatorer som skal måles lokalt. Prosess, ledelse og organisering Vi foreslår å opprette en tverrfaglig prosjektgruppe som er ansvarlig for gjennomføringen av forbedringsprosjektet. Dette skal gjøres ved en PUKK-tilnærming med planlegging, utførelse, kontroll og korrigering over en periode på seks måneder. Man ser for seg evaluering etter én og tre måneder. For å sikre deltakelse og motivasjon, arrangeres fagdager med internopplæring med fokus på viktigheten av tiltaket. I tillegg er det viktig med god informasjon og dialog både før og underveis i prosjektet. Konklusjon: Kunnskapsgrunnlaget viser en klar tendens til å ikke anbefale ristimulering med oksytocin der langsom fremgang ikke er blitt klinisk bekreftet ut fra tydelige retningslinjer. Uforsvarlig oksytocinbruk er knyttet med økt risiko for maternelle og neonatale komplikasjoner. Våre tiltak for å redusere bruken av oksytocin på Fødeavdelingen AHUS er billige og enkle å gjennomføre. Vår anbefaling er at prosjektet gjennomføres