De glemte ofrene for kriminalitet - Fortellinger fra innsattes pårørende med minoritetsbakgrunn

Denne masteravhandlingen tar for seg utfordringene for kvinnelige pårørende til innsatte i norske fengsler, med et fokus på minoritetsbefolkningen i Norge. Med minoritet menes det i denne sammenheng de som har tilknytning til et annet land enn Norge, basert på enten opprinnelsesland – der de er født – eller foreldrenes tilknytning til et annet land enn Norge. I denne forskningen undersøkes dette fenomenet ved å analysere og drøfte de empiriske data som er innsamlet ved bruk av kvalitative intervjuer med seks kvinnelige pårørende. Disse funnene blir kartlagt ut i fra en tredelt modell for å favne om kompleksiteten av en slik studie. Disse tre perspektivene omhandler opplevelsene av sekundær prisonisering, stigma og kjønnsperspektiv. Ved å oppdage disse utfordringene sikter denne oppgaven på å hjelpe kriminalomsorgen og andre offentlige etater i møter med minoritetspårørende for å bedre kunne forholde seg til denne samfunnsgruppen. Dersom pårørende generelt kan forstås som de glemte ofrene for kriminalitet argumenterer denne oppgaven for at minoritetspårørende er oversett. Denne studien kan derfor forstås som et bidrag til en mer mangfoldig pårørendeforskning i fremtiden. Informantene er presentert som bidragsytere til et forskningsfelt som har oversett pårørende med minoritetsbakgrunn. Kvinnene presenterer ulike tilpasninger og livsstrategier de anvender som pårørende, og har derfor ulike forutsetninger og fortellinger. Felles for dem er at de er påvirket av sine individuelle historier, og at deres erfaringer som pårørende innebærer utfordringer i samfunnet på ulike måter. Formålet med denne studien er derfor å presentere seks individuelle historier som forteller oss hvordan det oppleves å være kvinne med minoritetsbakgrunn og pårørendeerfaring, og hvordan de bruker disse erfaringene til å utforme livsstrategier for seg selv og andre involverte. I diskusjonskapittelet blir det blitt vist til et gjennomgående mønster som kan bidra i forståelsen av minoritetspårørendes utfordringer. Samtidig vises det til konkrete områder, eksempelvis i tilknytningsgraden til minoritetsmiljøet, hvor det er utpregede variasjonsmønstre. Grad av tilknytning til minoritetsmiljøet er derfor av betydning for opplevd primær, uformell kontroll. Det blir diskutert i forbindelse med analysen hvordan både den formelle og uformelle kontrollformen har like stor gjennomslagskraft. Dette er derfor interessant i forståelsen av hvordan kvinnene blir sanksjonert av begge kontrollapparater. I forbindelse med utvisningssakene blir det vist til frustrasjon knyttet til klagemuligheter og opplevelsen av en forsterket sekundær prisonisering. Utvisningsvedtaket kan tolkes som det mest markante skillet mellom minoritets- og majoritetspårørende. Kvinnene i minoritetsperspektivet har blitt belyst som en oversett pårørendegruppe. Gjennom eksempelet fra annen forskning kommer det frem at kvinnelige minoritetspårørende kan forstås som økonomisk marginalisert og ofre for skjæringspunktet mellom rase, klasse og kjønn. Begrepet trippelstigma, som lanseres i diskusjonskapittelet, er en sammensatt forståelse av hvordan kvinnene i dette utvalget opplevde å bli stigmatisert fordi de var pårørende, minoritet og kvinner. Dette er i tråd med den gjennomgående forståelsen om at temaet ikke har blitt forsket på i norsk sammenheng tidligere. Diskusjonskapittelet foreslår at en slik tilnærming til forskningsspørsmålet kan bidra til økt forståelse og oppmerksomhet på kvinnelige pårørende med minoritetsbakgrunn fremover