Sosial støtte i overgangen til voksenlivet. Enslige mindreåriges opplevelser av sosial støtte og suksessfaktorer for oppfølging.

Formålet med studien var å øke kunnskapen om erfaringer med ettervern og betydningen av sosial støtte. Enslige mindreårige som får oppfølging fra barnevernet har blitt skilt fra familien og ofte opplevd tap og potensielt traumatiserende hendelser. Tidligere forskning har vist at overgangen til voksenlivet kan være utfordrende for ungdommer i barnevernet. Samtidig har få studier fokusert på enslige mindreåriges overgang til voksenlivet, som omtales som et område hvor det trengs mer forskning. Dette krever at deres erfaringer undersøkes ved at de enslige mindreårige selv kommer til orde. Studien omfattet semistrukturerte intervju med fem enslige mindreårige mellom 17-20 år med ettervernstiltak, og fokusgruppe. Intervju og fokusgruppe ble undersøkt gjennom en tematisk analyse. Som en forberedelse til studien ble det gjort intervju med ansatte i ettervern. I analysen ble fire overordnede temaer identifisert som gjennomgående i ungdommenes fortellinger: støtte til å håndtere vanskelige følelser; betydningen av en god relasjon; selvstendiggjøring gjennom støtte; medvirkning i ettervernstilbudet. Ifølge ungdommene forutsetter et godt oppfølgingstilbud at de ansatte kjenner dem godt, samt innehar nødvendig kompetanse og forståelse for utfordringer de kan ha som følge av flukt og andre hendelser. De etterlyser også mer involvering i egen oppfølging. Funnene understreker behov for at det legges til rette for samarbeid i relasjonen til ansatte, sosiale aktiviteter og nettverksbygging, samt en veksling mellom selvstendighet og sosial støtte. Selv om ungdommene har positive erfaringer med oppfølging, opplever de ulike utfordringer i ettervernet. Det finnes ikke én tilnærming som passer for alle og arbeid med ungdom handler først og fremst om møtet med hver enkelt. Oppfølging kan være viktig både for den enkelte og samfunnet rundt, og innsatsen kan forstås som et viktig ledd i en større forebygging av marginalisering. Funnene er i stor grad i overensstemmelse med tidligere forskning om ungdom på vei ut av barnevernet. Studien bidrar med kunnskap som kan være nyttig for utvikling av oppfølging- og ettervernstiltak, og resultatene utgjør et grunnlag for videre forskning