Legalitetsprinsippets hjemmelskrav - Argumentasjonsmønstre i Høyesteretts praksis

Avhandlingen studerer Høyesteretts lovtolkning på det forvaltningsrettslige legalitetsprinsippets område med utgangspunkt i 115 høyesterettsavgjørelser. Avhandlingen viser at hjemmelskravet varierer avhengig av forholdet mellom ordlyden og inngrepet. Høyesterett tolker ofte inngrepshjemler utvidende om det kan identifiseres lovgivervilje for inngrepet, mens reelle hensyn sjeldent kan begrunne utvidende tolkning. Men legalitetsprinsippet har også betydning ved vag ordlyd og flertydig lovtekst, hvor kvalifisert rettsanvendelsestvil kan medføre at hjemmelen svikter. Legalitetsprinsippet er et prinsipp å falle tilbake på. Avhandlingen viser også at legalitetsprinsippet kan tilsi innskrenkende tolkning, og påviser i den sammenheng argumentasjonsmønstre som ikke tidligere er beskrevet. Samlet viser avhandlingen at det er mangler ved litteraturens fremstilling av legalitetsprinsippets hjemmelskrav, og blant annet at ideen om det relative legalitetsprinsipp har lite forankring i Høyesteretts praksis. Det tas til orde for en mer praksisnær analyse av legalitetsprinsippet i fremtiden