Den skamløse litteraturen: litteraturen som frigjøringsprosjekt

Denne oppgaven er en analyse av Nasim Karims Izzat. For ærens skyld (1996), Mina Bais Skam (2014) og Namra Saleems I morgen vi ler (2016). Romanene handler om unge, muslimske kvinner med minoritetsbakgrunn fra Iran og Pakistan, som enten er født og oppvokst i Norge, eller har kommet til Norge i voksen alder. Romanene tematiserer hvordan det er å balansere mellom to forskjellige kulturer, og de skildrer også et frigjøringsprosjekt fra strukturerer som virker innskrenkende på hovedpersonenes selvbestemmelsesrett og frihet. Frigjøringen sees i sammenheng med interseksjonell feminisme fordi hovedpersonene kan sies å befinne seg i sammenfallende kategorier som ikke gir dem de samme rettighetene og privilegiene som andre. Disse kategoriene består av at de er kvinner, at de er muslimer og at de er en etnisk minoritet i Norge. Begrepene skam, ære og negativ sosial kontroll vil være av betydning for å forstå hvorfor hovedpersonene velger å gå imot de rådende normene innad i familien og dens kultur. Når det gjelder æresbegrepet vil jeg argumentere for at det er nødvendig å sette et skille mellom religion og kultur. Mens romanenes prosjekt er frigjøring, er denne oppgavens prosjekt synliggjøring, i lys av litteratursosiologiens begrep «litteraturen i samfunnet». Jeg vil redegjøre for romanenes plass i den norske samfunnsdebatten, i politikken og i norsk litteraturforskning. Avslutningsvis vil jeg konkludere med at litteratur av og om mennesker med en flerkulturell bakgrunn utenfor Norden, til slutt vil finne sin plass i den norske litterære kanon