Romas hedenske templer i kristen middelalder. Det kristne Romas tolkning og gjenbruk av hedensk fortid i perioden 400 til 800 e.Kr.

Denne oppgaven vil undersøke de antikke templenes rolle og funksjon i Romas senantikk og tidlige middelalder i perioden 400 til 800 e.Kr. Gjennom en analyse av templene ønsker jeg å belyse et mer omfattende tema; det kristne Romas syn på sin egne hedenske fortid. Den hedenske romerske statskultus døde ut på 300-tallet e.Kr. Romerrikets første kristne keiser Konstantin likestilte kristendommen med andre religioner i år 313. Senere keisere ga kristendommen økende privilegier på bekostning av de gamle religionene. I 391 innførte keiser Theodosius forbud mot all hedensk religiøs praksis. De romerske templene ble stengt. Det skulle gå mer enn 200 år før bygningene på nytt ble tatt i bruk. Et studium av antikke templer i middelalderens Roma, innebærer også et studium av tidligkristne kirker. Dette fordi templene nærmest utelukkende ble gjenbrukt som kirker. Denne særegne og eksklusive formen for gjenbruk reiser spørsmålet om templene sto i en særstilling i forhold til andre antikke bygninger. En sentral problemstilling er derfor hvorvidt templene stod i en særstilling i forhold til andre antikke bygninger og om dette kan forklare arten av og tidspunktet for gjenbruken av templene. Et annet sentralt spørsmål vil være i hvilken grad litteratur og teorier hentet fra forskningsområdet fortid i fortiden kan bidra til større forståelse av gjenbruken av antikke templer i middelalderens Roma