Teaching Culture in the English Classroom: A study of two lower secondary classrooms

Målet med denne masterstudien har vært å identifisere hva som karakteriserer undervisning av kultur i engelskfaget på 9.trinn. For å undersøke dette har denne studien kombinert intervju og videoopptak av engelsktimer. Videodataene er samlet som en del av Linking Instruction and Student Experience (LISE)-prosjektet (prosjektleder Kirsti Klette, prosjektkoordinator Lisbeth M. Brevik). Dataene er analysert for å identifisere hva som karakteriserer undervisning av kultur i engelskfaget i to ungdomsskoleklasserom, ved å se på hva som ble undervist av de to lærerne, hvorfor de underviste i kultur i engelsktimene sine, og hvordan de gikk frem for å undervise disse temaene. Å studere naturalistisk undervisning (det vil si ikke intervensjoner) i engelskfaget er verdifullt for å identifisere mønster i undervisningen av kultur, siden vi vet veldig lite om hva som skjer i engelsktimene ved norske ungdomsskoler. Analysen av videoopptakene ble gjort ved bruk av Protocol for Language Arts Teaching Observation (PLATO 5.0). Disse analysene integrert med lærerintervjuene gjorde det mulig å se på det som skjedde fra ulike perspektiv. Først fant jeg at undervisningen ved de to skolene først og fremst handlet om kultur med stor K (Kramch, 2006), eller kultur som et humanistisk konsept, da temaene var historiske. Undervisningen av disse temaene inkluderte både autentiske og ikke-autentiske materialer, med en hovedvekt på autentiske materialer. Videre fant jeg at å utvikle elevenes allmennkunnskaper var hovedmålet som lærerne oppga for sin undervisning. Andre perspektiv ble også nevnt, inkludert å forbedre elevens kommunikativ evner og hjelpe dem til innsikt i andres levemåter. Til sist fant jeg at undervisning av kultur var karakterisert av mange forbindelser til elevenes forkunnskaper, gode forklaringer, og mange muligheter for elevene til å snakke. Hovedforskjellen mellom de to skolene var hvordan de fokuserte på konseptuell forståelse, i tillegg til graden av intellektuell utfordring av oppgavene og spørsmålene stilt i timen. Imidlertid fant jeg at i bruken av autentisk materiale hadde en sammenheng med både intellektuell utfordring og klasseromssamtaler hvor elever og læreren bygger på hverandres utspill og idéer. På bakgrunn av disse funnene, argumenterer jeg for at engelskundervisningen knyttet til kulturelle tema, i større grad bør rettes mot å utvikle elevenes interkulturelle kompetanse, noe som ikke bare innebærer kunnskaper, men like mye holdninger og ferdigheter. Som sett i den observerte undervisningen, kan arbeid med autentiske tekster være egnet til dette, hvis man legger vekt på tolkning og diskusjon