Effekten av vokabularintervensjoner på leseforståelsen hos elever på 3.-5.trinn. En systematisk litteraturoversikt.

Leseforståelse er avgjørende for å lykkes med skoleprestasjoner, men også for å fungere godt i en voksentilværelse (Lervåg, Hulme & Melbye-Lervåg, 2017). Ifølge «the simple view of reading» består leseforståelse av to distinkte komponenter: avkoding og språkforståelse (Gough & Tunmer, 1986). Elever på 3.-5. trinn nærmer seg, eller er i det som betegnes som en kritisk fase av leseopplæringen, hvor fokuset dreies fra å «lære å lese» til å «lese for å lære» (Chall, 1996). Det er ikke lenger først og fremst det å lære å avkode som er hovedfokuset, elevene forventes snarere å trekke kunnskap ut av lesing av skriftlig tekst. Samtidig brukes det i økende grad tekster som er mer lingvistisk avanserte. Økt lingvistisk kompleksitet i tekster og fokus på å lære fra tekstlesing, i tillegg til at elevers avkodingsferdigheter etter hvert blir mer automatisert, gjør at språkforståelse gradvis blir viktigere for utviklingen av leseforståelse. Vokabular er en vesentlig og delvis integrert del av språkforståelsen. Det er funnet sterk korrelasjon mellom leseforståelse og vokabular (Carrol, 1993; Thorndike, 1973), men det er ikke gitt at forholdet er kausalt. Vokabularintervensjoner kan gi effekt på leseforståelse, men alt i alt er funnene sprikende (Elleman, Lindbo, Morphy & Compton, 2009). Jeg hadde et ønske om å finne ut mer om hvorvidt forskning kan dokumentere effekt av vokabularintervensjoner for elever på 3. -5. trinn, - det vil si elever som er i, eller nærmer seg det som betegnes som en kritisk fase av leseopplæringen. Problemstillingen ble operasjonalisert gjennom følgende forskningsspørsmål: 1) Hvilken effekt har vokabularintervensjoner på leseforståelsen hos elever på 3.-5. trinn? 2) Hva kjennetegner de vokabularintervensjonene som eventuelt har hatt effekt på leseforståelsen hos elever på 3.- 5. trinn? Systematisk litteraturoversikt ble vurdert til å være en hensiktsmessig forskningsmetode for å besvare forskningsspørsmålene. Det ble utarbeidet spesifikke inklusjonskriterier og utformet en søkestrategi som ble benyttet til litteratursøk i fire databaser. Det metodiske arbeidet resulterte i seks inkluderte studier, alle med et kvasieksperimentelt design, som ble analysert. Fire av de seks inkluderte studiene fant at vokabularintervensjonen hadde effekt på standardiserte leseforståelsestester, for hele eller hoveddelen av datautvalget, mens de resterende to studiene ikke fant effekt på tilsvarende tester. Effektstørrelsene sprikte fra -0.11 (Glass’s d) / - 0.08 (Cohen’s d) til 0,67 (Cohen’s d). Når det gjelder forskningsspørsmål 2 ble det gjort en analyse for å finne ut hvilke kjennetegn som preget vokabularintervensjonene som hadde effekt på standardiserte leseforståelsestester. Det ble funnet seks innholdsmessige kjennetegn som preget minst tre av fire intervensjoner som hadde effekt på standardiserte leseforståelsestester, og som også kunne utdypes og begrunnes ut i fra teori. Disse seks kjennetegnene dreide seg om arbeid med: fokusord, ord med relasjon til fokusord, setningskontekst, tekstlig utgangspunkt, diskusjoner og ordlæringsstrategier. Flere av kjennetegnene preget samtlige intervensjoner, men spesielt fokuset på arbeid med ord relatert til fokusordene var ikke like sterkt representert i de intervensjonene som ikke hadde effekt på standardiserte leseforståelsestester. Videre ble det arbeidet grundig med både ord og ord relatert til fokusordene, i setningskontekster. Denne undervisningen integrerte et metalingvistisk fokus, ved at setninger, ord og forholdet mellom disse og meningsinnholdet som fremkom, ble utforsket, analysert og diskutert. Den systematiske litteraturoversikten har flere usikkerhetsmomenter når det gjelder funn og resultater, knyttet til både til datagrunnlaget studien baserer seg på, i form av den metodiske utførelsen, og validiteten i de inkluderte studiene. Også slutningene som trekkes i besvarelsen av forskningsspørsmålene må vurderes med et kritisk blikk. Fem av seks studier er dessuten gjennomført i USA, noe som indikerer at de ikke kan sies å ha gyldighet i en norsk skolekontekst. En av studiene som fant at intervensjonen hadde effekt på standardisert leseforståelsestest ble imidlertid gjennomført i Norge, og det var flere likhetstrekk mellom denne og de amerikanske studiene som hadde effekt på standardiserte leseforståelsestester. Alt i alt må funnene tolkes med forsiktighet, men de kan likevel være av interesse for lærere og spesialpedagoger i norsk skole