Å være best er (ikke) bra nok. Opplevelsene og konsekvensene av prestasjonspress for «flinke piker»

I denne oppgaven er det forsøkt å gi noen svar på hvordan prestasjonspress oppleves for de «flinke pikene» i skolen, samt hvilke konsekvenser et overveldende prestasjonspress kan få, og hvilke individuelle- og sosialkontekstuelle faktorer som innvirker på disse opplevelsene. Kort sagt handler prestasjonspresset om verdier, forventinger og krav til ens egne prestasjoner. I størst grad oppleves de som ytre forventinger og krav, men etterhvert som de unge jentene internaliserer samfunnets verdier øker også forventingene og kravene de stiller til seg selv. Dette henger sammen med personlighetstypen «flink pike». Det finnes to ulike personlighetstyper av flinke piker, hvor noen flinke piker kjennetegnes ved å ha en drivkraft og et engasjement i arbeidet med selvvalgte mål, mens de «flinke pikene» arbeider hardt fordi de gjerne vil leve opp til andres forventninger. De er mer lydig enn flinke, de er usikre på seg selv, og de er sykelig opptatt av å gjøre ting riktig. Når de «flinke pikene» opplever dette overveldende prestasjonspresset over lengre tid påvirkes deres psykiske helse. I den sammenheng er de patologiske vanskene angst og depresjon blitt belyst. Disse vanskene opptrer ofte parallelt med skolevegring, og vanskene sees derfor i sammenheng. Prestasjonspresset de «flinke pikene» opplever ser ut til å komme via flere individuelle- og sosialkontekstuelle (hjem, skole, fritidsaktiviteter og sosiale medier) risikofaktorer. Funnene viste blant annet at opplevelsene av prestasjonspresset var påvirket av faktorer som blant annet: medfødte individuelle sårbarheter, foreldres forventinger til skoleprestasjoner, egne og andres forventinger til fremtidsrettede muligheter, karakterer, utseende og kroppspress, samt generelle forventinger om et «perfekt liv» med utmerkede prestasjoner og et plettfritt utseende. De mange faktorene i de unge jentenes ulike miljøer står i et kontinuerlig interaksjonsforhold til hverandre, og kan ikke sees adskilt fra hverandre. Det er summen av risikofaktorer og manglende beskyttelsesfaktorer i jentenes mikromiljøer som gjør at noen kan oppleve prestasjonspresset mer overbelastende enn andre, og som derfor utvikler vansker som skolevegringsatferd, angst og depresjon. Intervensjonsstudiene som er presentert tar blant annet for seg kognitiv atferdsterapi, det skoleomfattende programmet PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen), og den tverrfaglige modellen til Kearney (2008). Selv om flere av studiene viser til positive funn er det behov for mer forskning på områdene prestasjonspress og «flink pike», og på relaterte diagnoser og fenomener for å kunne konkludere med kausale sammenhenger i forhold til årsaker og utfall, men også i forhold til tiltak og effekt