Språkendringer på Lista. En sosiolingvistisk studie i tilsynelatende tid.

I denne avhandlingen har jeg undersøkt talemålet på Lista i Vest-Agder. Jeg har undersøkt hvordan listadialekten har endret seg de siste tiårene. Dette har jeg undersøkt ved å intervjue 16 unge informanter og åtte informanter fra de unges foreldregenerasjon. Ved å sammenligne disse gruppene har jeg kunnet si noe om språkendringene som har skjedd på Lista de siste tiårene. Studien er altså gjort i tilsynelatende tid. Jeg valgte ut seks språklige variabler og åtte sosiale variabler. Jeg har funnet at det er språkendringer i alle de seks språklige variablene mine, men i tre variabler, desonorisering, sj/kj-sammenfall og leksikalske variabler er det kun begynnende språkendring. Flere av de sosiale variablene er med på å beskrive språkendringene. Resultatene mine viser at det er kjønnsforskjell i språkendringene. Kvinnene ligger foran mennene i prosentandel ny variant. Det ser også ut til at mors hjemsted har noe å si for informantenes språk. Jeg har også drøftet hva årsakene til språkendringene kan være og i hvilken retning dialekten endrer seg. Her kan nevnes internspråklige faktorer som analogi, naturlighet, regelutvidelse og fonetisk forklaring. En ikke-språklig faktor som kan forklare språkendringene er horisontal dialektnivellering, altså at det skjer en regionalisering av talemålene i områdene rundt Lista. Der språkendringen har støtte i standardtalemålet og skriftspråket blir endringene trolig ytterligere forsterket. Dette er vertikal dialektnivellering som forsterker språkendringer som allerede er i gang. Jeg har også undersøkt om det er forskjell i ungdommenes talemål ut i fra hvilke framtidsplaner de har. Jeg har funnet ut at det trolig er forskjell i ungdommenes talemål ut i fra hvilke framtidsplaner de har. De som ønsker å ta høyere utdannelse har høyere prosentandel nye varianter enn de som ønsker å ta yrkesfaglig utdannelse