Nynorsk på kjøpet. Ein studie av to prosjekt der bokmålsbrukande elevar las lærebøker på nynorsk

Samandrag Felt: Denne avhandlinga evaluerer to forsøk der bokmålsbrukande elevar brukte nynorske lærebøker. To av klassane las nynorske bøker i historie og samfunnsfag, medan den tredje klassen las nynorske bøker i norskfaget. Kunnskapsløftet (LK06) innførte literacytenkinga i det norske skuleverket, og spesielt prosjektet med nynorske lærebøker i andre fag enn norsk er eit forsøk på å utvikle ny didaktikk etter LK06. Avhandlinga byggjer på fleire teoretikarar, men spesielt på Mary Macken-Horarik (1996; 1998; 1999 med Hammond; 2008 med Morgan; 2009). Metode: Eg går breitt ut og prøver å finne nokre av treffpunkta mellom lærebøkene, elevane og lærarane. Hovudkjelda er kvalitative intervju med lærarane. I tillegg hentar eg elevsvar gjennom enquetar, og eg analyserer lærebøkene. Eg analyserer data hovudsakleg med kvalitative metodar. Eg leitar ikkje etter sanningar, berre djupare innsikter (Gadamer 2012). Eg jobbar hermeneutisk og ser delane og heilskapen i lys av kvarande. Funn: Elevane møtte dei nynorske lærebøkene med skepsis, men dei meiner i ettertid at det var nyttig å bruke bøkene. Det verkar som om elevane på vgs. har fått mest ut av å bruke dei nynorske lærebøkene. Nokre av lærarane utvikla nye didaktiske grep i desse prosjekta og dei prioriterte å lære vekk lesestrategiar. Dei trur også at elevane syntest det vart enklare å be om hjelp då dei fekk fagstoffet presentert på nynorsk. Lærebøkene i historie og samfunnsfag seier omtrent ingenting om konflikten som ligg bak den norske språksituasjonen med nynorsk og bokmål, og dei hjelper dermed ikkje lærarane til å løfte han inn i undervisinga i andre fag enn norsk