Fremtidens skole er snart en realitet. Er kommende lærere klare for å møte den? En kvalitativ studie om lærerstudenters forståelse av matematiske resonnement

Bakgrunn for prosjektet er rapporten Norsk offentlig utredning (NOU) 2015:8 (2015) hvor det foreslås en ny strukturering av dagens skolematematikk. I henhold til rapportens forslag om dybdelæring har masteroppgavens fokus vært på lærerstudenters forståelse av matematiske resonnement. I denne masteroppgaven har jeg prøvd å besvare følgende forskningsspørsmål: - Hva legger lærerstudenter i begrepet matematiske resonnement og hvordan harmonerer det med eksisterende teori? - Hvilke kriterier på oppgaver mener de må være tilstede for å kunne stimulere elevers resonnementskompetanse? Studien er en kvalitativ, kognitiv studie med et konstruktivistisk kunnskapssyn. Det ble gjennomført halvstrukturerte intervjuer med åtte lærerstudenter hvor 60 studiepoeng i matematikk eller mer var et krav. Analyseprosessen bestod av en tematisk og i hovedsak deduktiv analyse gjennom rammeverkene til Lithner (2008) og Smith og Stein (1998b). Avslutningsvis ble rammeverket til Ball, Thames og Phelps (2008) benyttet for å se hvordan deres forståelse påvirket deres matematikkdidaktiske kunnskaper. Studien viste at lærerstudentene hadde en god forståelse av ulike former for matematiske resonnement. Begreper som argumentasjon, kreativitet, forståelse, og formelle og uformelle metoder tydet det på at de har en god innsikt hva det innebærer å kunne resonnere. Videre hadde studentene innsikt i hvilke kriterier som kan bidra til en økt resonnementskompetanse hos elevene: elvenes forutsetninger og oppgavens kognitive krav. I lys av kunnskapene Ball mfl. (2008) påpeker er viktig for å være en god matematikklærer kan jeg dermed hevde at informantene har god kompetanse – med hensyn på matematiske resonnement innen: faglig innhold og elever, og faglig innhold og undervisning. Læreplan- og horisontkunnskap kom ikke frem av studien om de hadde kunnskap på, men heller kunnskap om. Spesialisert fagkunnskap, en kunnskap innen matematisk fagkunnskap, ble også diskutert gjennom blant annet fem undervisningstiltak (tasks of teaching) i henhold til veiledningssituasjoner. Lærerstudentenes kompetanse synes å være tilstede for å kunne gjennomføre disse undervisningstiltakene på en måte som fordrer til matematiske resonnement hos eleven