Del av handelsplass fra vikingtid med et metallverksted, brønn, hustomt og kulturlag. Kaupang søndre, 1012/112, Larvik k., Vestfold.

I perioden 29.06−28.07.2015 utførte Kulturhistorisk Museum arkeologiske utgravninger av et område på 157,12 m2 i en privat hage ved Kaupangveien 224 i forlengelse av overvåkningsarbeid av Vestfold Fylkeskommune. Det gjeldende tiltaket omfattet oppføring av ny garasje og tilrettelegging av gårdsplass. Under overvåkningen ble det oppdaget flere ulike kulturlag, hvorav utgravningen tok sikte på å få grep om de ulike anleggsporene og dokumentere disse forut for tiltaket. Av tidsmessige stramme hensyn ble prosjektet utført i to faser, hvorav en utgravningsdel (fase I) i 2 uker etterfulgt av 2 uker med sålding av oppgravde kulturmasser (fase II). Det ble avdekket om lag 2/3 av en hustomt med rester av en stolpereist bygning med sentralt ildsted og buet veggrøft. Hustomten umiddelbart sør for mulig del av en parsellgrøft/veifar. En rekke stolpehull innenfor veggrøfta tyder på at bygningen har hatt flere faser eller reparasjoner. Det lyktes det å skille ut 4 grindpar med takbærende stolper som sammenfaller med orienteringen av veggrøfta. Bygningen har også hatt uttrukne stolper mot veggrøften. Stolpene antas å ha hatt en takbærende funksjon. Sentralt innenfor den takbærende rekken og veggrøft var et sirkulært ildsted. Det antas at det har vært reist en bygning med flettverksvegger uten leirklining på stedet. Likartet bygning kan gjenfinnes i vikingtidsbosetningen av Dublin. Fra hustomten foreligger det 5 makrofossilanalyser og to C14-dateringer av byggkorn. Makrofossilanalysene viser at det var store mengder byggkorn i enkelte av de analyserte stolpehullene. Ildsted er datert til 720−880 e.Kr. (1 218±29 BP) og stolpehull A1772 er datert til 770−880 e.Kr. (1 211±29 BP). Rett vest for hustomten ble det utgravd en mindre, tilnærmet rektangulær og stolpereist verkstedbygning med en godt bevart finsmie. I den ene enden av et produksjonsrom lå én velbevart åttetallsformet, leirkledd dobbelgropsesse. En dårligere bevart, mulig esse befant seg inn mot gavlen i den andre delen av rommet. Metallurgiske analyser av digler, jordprøver og slagg fra verkstedet, viser at det har foregått en rekke ulike arbeidsprosesser her. Det har foregått støping og arbeid med edelmetaller, samt messing og bronse av ulike legeringsforhold. Mer tekniske prosesser har også funnet sted i verkstedet, som mulig produksjon av niello og rensing av sølv (kuppellering eller avdrivning), men derimot i mindre skala. Det har også foregått jernbearbeiding; både primærsmiing (rensing av jernlupper) og sekundærsmiing (gjenstandsproduksjon). Dermed vitner verkstedskonteksten om en dualitet i metallbearbeiding ved denne parsellen. Fra finsmedverkstedet foreligger det to dateringer. Dateringene indikerer at verkstedet er flerfaset eller har hatt lang brukstid, hvorav den tidligste daterte finsmedaktiviteten kan legges til 875‒970 e.Kr. (1140±30 BP) og den senere kan legges til 980‒1025 e.Kr. (1046±31 BP). Det fremkom ikke andre klare holdepunkter for ulike bruksfaser. Det antas derfor at funnet representerer én smie som har blitt anvendt sammenhengende eller sesongmessig innenfor deler av dateringstidsrommet 875–1025 e.Kr. Verkstedet var anlagt i en forsenking etter en gjenfylt, tilnærmet rund brønn av stående eikeplank. Dendrokronologiske analyser av eikeplankene i brønnen viser til to ulike fellingstidspunkt, vinteren 823/824 e.Kr. og ca. 805 e.Kr. De to ulike fellingstidspunktene taler for at brønn er bygd av gjenbrukt tømmer fra to forskjellige, tidligere konstruksjoner. Flere gjennomhullinger i eikeplankene, funn av treplugger og plankenes form indikerer at trematerialet opprinnelig har tilhørt bygninger. De velbevarte strukturene og de naturvitenskapelige resultater vitner om at utgravningsområdet ligger i en av handelsplassens best bevarte områder, og resultatene fra undersøkelsen bidrar til vesentlig ny kunnskap om etableringen og aktiviteten på handelsplassen Kaupang. Prosjektleder: Axel Mjærum