Norsklektoren, en reiselededer gjennom elevens språklige og tekstkulturelle dannelsesreise. En kvalitativ studie av norskfagets dannelsesaspekt

Denne masteroppgaven er en kvalitativ intervjustudie der hensikten er å undersøke på hvilke måter lektorer i norsk på videregående skole, mener at norskfaget kan bidra til elevenes danningsprosess. Empirien er samlet inn ved å intervjue fire norsklektorer om temaet. Sentrale funn i undersøkelsen er blant annet at danningsbegrepet oppfattes som diffust i læreplanen for norsk. Innføringen av literacybegrepet kan være med på å fremme danningen. Dialog og klassesamtaler brukes aktivt for å fremme danning. Litteraturen er en viktig kilde til danning, men det er uenighet knyttet til hvilken litteratur det er som har best danningspotensiale, og at elevene leser mindre og dårligere i dag. Oppgaven inneholder en gjennomgang av et relevant utvalg av forskning på feltet, samt ulike teoretiske bidrag. Fokuset i teorien har ligget på Wolfgang Klafkis kritisk- konstruktive danningsteori og generell teori som omhandler norskdidaktikk. Jeg har bragt inn teori fra Axel Honneth og Jon Hellesnes for å se deler av empirien i et annet perspektiv. Grunnlaget for min danningsforståelse bygger på teori av Ingerid Straume og Mariann Solberg, og vil derfor også presenteres i teorikapitlet. I drøftingskapitlet vil jeg benytte meg av teoretiske perspektiver tilhørende Hans Georg Gadamer og Martha. C Nussbaum. Disse vil redegjøres for underveis i drøftingen. Hovedfunn i analysen drøftes opp mot nevnt teori- og tidligere forskning for å gi en bedre forståelse av hvorfor lektorene mener slik de gjør når det gjelder norskfaget som danningsfag. Det er grunn til å konkludere med at dersom norskfaget skal ha en dannende funksjon, så vil det være nødvendig at innholdet i faget er valgt med omhu, og helst på bakgrunn av danningsteori