Eiendom på russisk. Er свой og sin så like som vi tror?

I denne oppgaven ser jeg på hvordan eiendomspronomen brukes på norsk og russisk. Sin på norsk og свой russisk skal i teorien kunne brukes likt i 3.person. Så hvorfor da fikk jeg stadig høre om norske studenter som hadde problemer med å bruke eiendomspronomen rett på russisk? Var dette isolert til kun å gjelde 1.person og 2.person, der refleksivt pronomen ikke kunne brukes på norsk, men kunne brukes på russisk? Eller var det kanskje større forskjell på eiendomspronomen på norsk og russisk enn det som tidligere var blitt avdekket? For å finne ut av dette utførte jeg to undersøkelser: en korpusundersøkelse og en spørreundersøkelse. I korpusundersøkelsen ble russiske litterære tekster sammenlignet med sine norske oversettelser, mens de norske litterære tekstene ble sammenlignet med sine russiske oversettelser. Målet med undersøkelsen var å se om refleksivt pronomen på russisk ble oversatt med refleksivt pronomen på norsk og motsatt. Funnene i undersøkelsen visste at det ikke holdt å se på bruk av refleksivt pronomen og eiendomspronomen: jeg måtte også undersøke hvorfor det ikke ble brukt eiendomspronomen i det hele tatt i stor andel av kontekstene i oversettelser, både med norsk og russisk kildespråk. Jeg kommer til å argumentere for at dette kan knyttes opp mot forskjellige språkstrategier for å markere nærhet på norsk og russisk. Basert på funnene i korpusundersøkelsen ble det foretatt en spørreundersøkelse på norske studenter og russiske morsmålsbrukere. Her analyserer jeg forskjellige tendenser og faktorer fra spørreundersøkelsen og lærebøkene. Denne undersøkelsen ble foretatt på russiske morsmålsbrukere og norske studenter