Sosial kompetanse i et forebyggende helseperspektiv. Hvordan innvirker De Utrolige Årenes skoleprogram på utvikling av barns samarbeidsferdigheter?

Bakgrunn: Sentrale data til denne masteroppgaven er hentet fra en omfattende evalueringsstudie ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord (RKBU Nord), UiT Norges arktiske universitet. Studien omhandler kompetanseheving for lærere via De Utrolige Årenes (DUÅs) skoleprogram og bygger på pre- og postregistreringer angående et utvalg av barn i 1. - 3. klasse der n1 = 1140. Halvparten av barna hadde lærere som fikk intervensjonen og halvparten var kontrollgruppe og fikk «treatment as usual». Datainnsamlingsperioden var 2009 – 2014. Metode: Studien hadde et matchet kontrollgruppedesign. Det ble rekruttert skoler fra alle fem helseregionene i Norge. Skolestørrelse og lokalisering i forhold til region, by og land ble matchet både for intervensjon- og kontrollgruppen og predikerer at dataene er representative for norsk skole. Elever ble valgt ut til studien på bakgrunn av en randomisering. Datamaterialet er innhentet fra kontaktlærere via det standardiserte kartleggingsverktøyet Social Skills Rating System (SSRS) for lærere. Benyttet versjon var angående barn 1. – 7. klasse (SSRS-T). De benyttede data er ti utsagn fra subskala for barns samarbeidsferdigheter i verktøyet. Utvalget av informanter var statistisk tilnærmet likt for intervensjons- og kontrollgruppen. Statistisk testing viser at det var ubetydelige forskjeller mellom gruppene før intervensjonen startet (pre-måling). Etter analyse av samvariasjon i dataene; ble datasettet vurdert å ha en reell statistisk styrke tilsvarende n = 650, med en liten varians fra utsagn til utsagn i kartleggingsverktøyet. Høyeste samvariasjon for ett enkelt utsagn var på 17 %. Dataene ble derfor analyserte i en lineær mixed models-analyse i statistikkprogrammet SPSS. Resultat: Etter endt intervensjon (post-måling) viste analysene signifikant forskjell mellom intervensjons- og kontrollgruppen for tre av utsagnene. Fem av utsagnene viste grensesignifikante forskjeller, mens de to resterende utsagnene skilte seg ubetydelig fra kontrollgruppen. Konklusjon: Hovedtrenden i studien viser at barn ved skoler som mottok DUÅs skoleprogram hadde en bedre utvikling av samarbeidsferdigheter i løpet av intervensjonsperioden sammenliknet med barna ved skoler i kontrollgruppen