Evaluering av forsøk med nynorske lærebøker i andre fag enn norsk

Samandrag Felt: Denne avhandlinga evaluerer to forsøk der bokmålsbrukande elevar brukte nynorske lærebøker. To av klassane las nynorske bøker i historie og samfunnsfag, medan den tredje klassen las nynorske bøker i norskfaget. Kunnskapsløftet (LK06) innførte literacytenkinga i det norske skuleverket, og spesielt prosjektet med nynorske lærebøker i andre fag enn norsk er eit forsøk på å utvikle ny didaktikk etter LK06. Avhandlinga byggjer på fleire teoretikarar, men spesielt på Mary Macken-Horarik (1996; 1998; 1999 med Hammond; 2008 med Morgan; 2009). Metode: Eg går breitt ut og prøver å finne nokre av treffpunkta mellom lærebøkene, elevane og lærarane. Hovudkjelda er kvalitative intervju med lærarane. I tillegg hentar eg elevsvar gjennom enquetar, og eg analyserer lærebøkene. Eg analyserer data hovudsakleg med kvalitative metodar. Eg leitar ikkje etter sanningar, berre djupare innsikter (Gadamer 2012). Eg jobbar hermeneutisk og ser delane og heilskapen i lys av kvarande. Funn: Elevane møtte dei nynorske lærebøkene med skepsis, men dei meiner i ettertid at det var nyttig å bruke bøkene. Det verkar som om elevane på vgs. har fått mest ut av å bruke dei nynorske lærebøkene. Nokre av lærarane utvikla nye didaktiske grep i desse prosjekta og dei prioriterte å lære vekk lesestrategiar. Dei trur også at elevane syntest det vart enklare å be om hjelp då dei fekk fagstoffet presentert på nynorsk. Lærebøkene i historie og samfunnsfag seier omtrent ingenting om konflikten som ligg bak den norske språksituasjonen med nynorsk og bokmål, og dei hjelper dermed ikkje lærarane til å løfte han inn i undervisinga i andre fag enn norsk.English abstract Field: Approximately 12 per cent of Norwegians use Norwegian Nynorsk, while the rest use Norwegian Bokmål as their first language. The law requires everyone to learn both forms of Norwegian in school, however the majority of students gain an insufficient knowledge of Norwegian Nynorsk. In most parts of Norway, people hardly encounter any Norwegian Nynorsk at all in their daily life. This thesis examines two trials in which students in lower and upper high schools in these kind of areas read textbooks in Norwegian Nynorsk in school. Some of them read books in Norwegian Nynorsk in the courses History and Social Studies, and some in Norwegian. This thesis build on the theories from many scholars, especially Mary Macken-Horarik (1996; 1998; 1999 with Hammond; 2008 with Morgan; 2009). Methods: I try to understand what happens in the interaction between the teachers, the textbooks and the students. My main source of information is interviews with the teachers. I also gather answers from the students through surveys, and I analyze their textbooks. Findings: The students met the textbooks in Norwegian Nynorsk with skepticism, but in retrospect, they admitted to them being useful. Students in upper high school seems to evaluate the textbooks in the trial more positive than students in lower high school. Some of the teachers developed new teaching methods during these trials and they saw that it was urgent to teach the students different reading practices. They also believe the language made it easier for the students to ask for help in understanding the curriculum. The textbooks in History and Social studies says next to nothing about the cultural conflict surrounding the Norwegian language situation. They don’t help teachers explaining this to the students, although it can be argued this is relevant information both in the History and Social science courses