Sykepleiernes forståelse og praktisering av brukermedvirkning i kommunene

Praktisering av brukermedvirkning krever at sykepleierne ser på brukerne som likeverdige partnere. Det bryter med det tradisjonelle sykepleier–pasientforholdet og krever andre arbeidsmetoder og holdninger. For å kunne få til en slik endring forutsetter det at sykepleierne har nødvendig kunnskap og forståelse for brukermedvirkning og den bakenforliggende ideologien.Masteroppgaven beskriver en studie av sykepleiernes teoretiske forståelse av begrepet brukermedvirkning og kartlegger hvordan sykepleierne selv opplever at de praktiserte brukermedvirkning i kommunens omsorgstjeneste. Sykepleiernes kunnskap om brukermedvirkning var i stor grad situasjonsbestemt. Den ble beskrevet ut fra pasientene de selv arbeider med, situasjonene og konteksten. Det ble knyttet usikkerhet til den teoretiske forståelse av begrepet. Brukermedvirkning blir i hovedsak beskrevet som samråd og må forstås som symbolsk deltagelse der pasientene deltar og uttrykker behov eller gir råd uten at de har reell innflytelse eller myndighet. Langt færre beskrev brukermedvirkning som brukerinnflytelse i form av partnerskap der pasienten gis anledning til å ta avgjørelse og oppleve kontroll. I hvilken grad brukermedvirkning praktiseres avhenger av avveininger i tjenesteutforming, institusjonelle forhold og strukturelle rammer. Sykepleiere opplevde ved håndtering av meningsforskjeller mellom pasient og pårørende en lojalitet overfor pasienten samtidig som de viser forståelse overfor pårørende. Sykepleiernes forståelse av brukermedvirkning handler i stor grad om symbolsk deltagelse fordi de gis mulighet til å uttrykke ønsker men ikke fatte endelig avgjørelse. Implementering av brukermedvirkning på systemnivå og en kombinasjonen av teoretisk kunnskap og refleksjon over praksis, vil kunne styrke bevisstheten og vektleggingen av brukermedvirkning