Statistisk arbitrasjemuligheter mellom markeder som omsetter fremtidskontrakter på råolje : bevis fra WTI og Brent Inter-Marked Futures Spreads

Formålet med denne studien var 1.) avdekke mulige arbitrasjemuligheter mellom markedsplasser hvor fremtidskontrakter på WTI og Brent er omsatt ved hjelp av statistiske modeller og 2.) teste den eventuelle avdekkede arbitrasjemulighetenes profitabilitet med en lang/kort strategi kjent som Pairs Trading. Engle-Granger Ko-integrasjonsanalyse Engle-Granger (1987) ble valgt som statistisk modell for å finne den relative- verdien til de forskjellige markedene i forhold til hverandre. Analysen fant at i formeringsperioden 1. Juli 2014 – 30. Juni 2015 var følgende markeder ko-integrerte; ICE Brent – NYM brent, RTS Brent – NYM Brent, RTS Brent – ICE Brent, ICE WTI – NYM WTI, DGCX WTI – NYM WTI og DGCX WTI – ICE WTI. Ko-integrasjons analysen avslo ikke kointegrasjon mellom ROFEX og de andre markedene som omsatt WTI fremtidskontrakter, men ut fra residualplottet så ser det ut som det var noen ikke-stasjonære trender i formeringsperioden mellom ROFEX -ICE, ROFEX – NYM og DGCX – ROFEX. Avkastningen fra lang/kort strategien mellom disse markedene tilsier at denne trenden med ikke-stasjonære residualer bare var forbigående og kan komme av lavt aktivitetsnivå på ROFEX i formeringsperioden. Hypotesen om at det finnes arbitrasjemuligheter mellom markeder som omsetter WTI og Brent ble bekreftet av den årlige avkastningen etter at transaksjonskostnader fra trukket fra i handelsperioden 1 juli 2015 – 15. Juli 2016. Strategien genererte en årlig avkastning på 7,22% (5,5% Post Transaksjonskostnader) mellom ICE -NYM Brent, 8,48% ( 6,18% post TK) i ICE– NYM WTI, 15,4% (10,7% post TK) i DGCX – NYM WTI og 17,6% (12,9% post TK) i DGCX – ICE WTI, men på grunn av det lave antallet gjennomsnittlige handler i løpet av handelsperioden (3,8 – 10,3) så bør analysen bli gjort med intradag data før noen videre konklusjon kan trekkes. Men den gjennomsnittlige avkastningen per- handel mellom disse markedene (1,7% - 2,14%) tilsier at om transaksjonskostnaden er liten nok så kan en intradag StatArb strategi gi positiv avkastning. Lang/kort analysen ble også implementert mellom de andre markedene, men store forskjeller mellom tidspunktene for daglig oppgjør gjorde det vanskelig å avgjøre om avkastningen kommer fra tidsforskjeller eller fra handelsaktivitet. Handelsregelen fra Gatev et al (2006) hvor man venter 1 dag etter at signalet for åpning av posisjoner er nådd før man tar en posisjon, hvis markedene fortsatt er feilpriset, ble implementert mellom RTS – ICE og RTS – NYM for Brent.Regelen gav lignende resultat som for strategien mellom DGCX, ICE og NYM med ett lavere gjennomsnittlig antall handler. Strategien genererte 25,49% årlig avkastning i RTS – NYM og 23,45% årlig avkastning mellom RTS og ICE etter transaksjonskostnader var trukket fra. Resultatet fra denne regelen tilsier at det kan finnes arbitrasje mellom disse markedene som ikke bare kommer fra forskjeller i tidssoner, siden korreksjons hastighet mellom disse markedene er lavere enn de nevnt tidligere, men også dette bør analyseres videre med intradag data for å være sikker. Avkastningen fra strategiene og indeksene S&P 500 og S&P GSCI All Crudes viser den taktiske verdien av å bruke en pairs-trading strategi som et diversifiseringsverktøy i en investeringsportefølje