Arkeologiske undersøkelser av hus og øvrige bosetningsspor fra eldre bronsealder og førromersk jernalder, ID 177381 : Nordre Tengesdal gnr. 81, bnr. 4, Bjerkreim kommune, Rogaland

Oppdragsgiver: Asbjørn TengesdalI denne rapporten presenteres resultatene av utgravningen som Arkeologisk Museum, Universitetet i Stavanger (AM) foretok på Tengesdal gnr. 81 og bnr. 4 i Bjerkreim kommune på forsommeren 2015. I tidsrommet 18.05.15 - 02.06.15 ble det avdekket 1044 m2 like ved dagens gårdstun. Bakgrunnen for undersøkelsen er en plan for tilrettelegging og bygging av et tredje våningshus på gården. Tiltaket kom i konflikt med førreformatoriske bosetningsspor (Askeladden ID177381) og på bakgrunn av dette ble det fattet et dispensasjonsvedtak etter kulturminneloven med vilkår om en utgravning forut for byggestart. Den arkeologiske undersøkelsen ble gjennomført av Arkeologisk Museum i perioden 18.05.15 – 02.06.15. Den undersøkte lokaliteten ble påvist ved Rogaland Fylkeskommunes registrering i 2014. Utgravningen ga resultater i form av bosetningsspor/anlegg fra eldre bronsealder og eldre førromersk jernalder på lokalitet ID 177381. Det ble utført paleobotaniske undersøkelser som ga et godt innblikk i områdets vegetasjons- og dyrkningshistorie (Ahlqvist 2015). To av bygningene er datert til eldre bronsealder, mens ett hus er datert til eldre førromersk jernalder. I tillegg ble det funnet et hus som ikke ble datert, men som har typologiske trekk som antyder at dette kan være fra slutten av neolittikum/eldre bronsealder. I tillegg til dette ble det funnet flere stolpehull som ikke kunne relateres til langhus. Trolig tilhørte disse anleggene mindre fire eller seksstolpers nyttebygninger som vanligvis preger boplasser fra de undersøkte fasene. I felt var det to bygninger som framsto som komplette og tydelige. Disse ble hovedfokus for undersøkelsene og disse er mer omfattende beskrevet enn de bygningene som ikke var komplette eller framsto som meget utvaskede. Prioriteringene blir også avspeilet i de botaniske undersøkelsene som har hovedfokus på det eldste av de to godt bevarte bygningene. Bevaringsforholdene for makrofossiler viste seg å være spesielt godt i bygningsrestene som var hovedprioritet. Resultatet har gitt grunnlag til et forslag til funksjonsinndeling av huset. Dessuten kunne variasjonen av bevarte frø og korn gi innblikk i dyrkede kornarter og utnyttelse av ville vekster. I tillegg til dette kunne sammensetninger av vekster også fortelle litt om hvilke planter som vokste i kulturlandskapet i eldre bronsealder. I tillegg til hus ble det påvist et dyrkningslag som ble undersøkt. I dette laget ble det funnet dårlig bevarte korn som dessverre ikke kunne artsbestemmes. Dessuten var det også spor etter engvekster. En av de undersøkte nedgravingene inneholdt en kuriosa i form av et griseskjelett. Dette ble datert til tiden rundt reformasjonen. Dessverre utgjør ujevnheten i kalibreringskurven at det ikke kan avgjøres hvorvidt denne er eldre enn 1537 eller ei. Slaktemerkene observert på beina viser en alderdommelig måte å partere slaktet på som oftest er observert på bein fra middelalder eller nyere (Denham pers. med.). Dessverre kan ikke dette funnet relateres til andre spor, og framstår som et mysterium da det synes å være løsrevet fra en tunkontekst