Bruk av innovatitve styringsverktøy i norske kommuner

Økonomistyringen i offentlig sektor har i lang tid blitt kritisert fra flere hold. I løpet av de siste tjue årene har man derfor sett en rekke endringsprosesser i tråd med New Public Management litteratur, hvor fellesnevneren har vært økt bruk av mer moderne styringsverktøy i offentlige organisasjoner. Formålet med denne studien er å undersøke bruken av ni ulike innovative styringsverktøy blant norske kommuner. Dette undersøkes gjennom følgende problemstilling: «I hvilken grad brukes innovative styringsverktøy i norske kommuner, og hvilke faktorer påvirker bruken?» Problemstillingen er drøftet i lys av Upper Echelon perspektivet og betingelsesteori, ettersom tidligere forskning (Hambrick og Mason, 1984, Hiebl, 2014, Naranjo-Gil et al., 2009) har vist at karakteristika ved økonomisjef, økonomiavdeling og kommune samt betingelsesfaktorer kan påvirke bruken av innovative styringsverktøy. Det er innhentet primærdata gjennom en spørreundersøkelse hvor totalt 208 økonomisjefer i norske kommuner har svart. Resultatene viser at det gjennomsnittlig er liten bruk av innovative styringsverktøy i norske kommuner. Flere av verktøyene blir ikke brukt i det hele tatt av en stor andel kommuner, inkludert aktivitetsbasert kalkulasjon, aktivitetsbasert ledelse, totalt quality management og target costing. Styringsverktøyene balansert målstyring, benchmarking, ikke-finansielle måltall og rullende prognoser blir brukt i større grad, hvor enkelte også blir brukt i svært stor grad av noen kommuner. Det ble gjennomført en faktoranalyse av balansert målstyring, benchmarking, ikke-finansielle måltall, rullende prognoser og internprising som ga en énfaktorløsning. Denne faktoren ble videre brukt for å undersøke påvirkningen av ulike karakteristika ved økonomisjef, økonomiavdeling og kommune samt betingelsesfaktorer på bruken av styringsverktøy. Funnene tyder på at økonomisjefenes kjønn, erfaring fra privat sektor og antall års høyere økonomisk utdanning har signifikant innvirkning på bruken av styringsverktøy. Det samme gjelder for i hvor stor grad økonomiavdelingen er ekstrovert og hvor innovasjonsvillig kommunen er, samt betingelsesfaktoren press. Videre indikerer studien at bruk av Upper Echelon perspektivet er relevant i norsk kommunesektor, siden økonomisjefer har god kjennskap og stor påvirkningsmulighet på kommunenes valg av styringsverktøy