Adaptive education for gifted students in mathematics.

Mastergradsoppgave i tilpasset opplæring, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2016.Norsk: I masteroppgaven tar jeg for meg temaet tilpasset opplæring for evnerike elever.Jeg ønsket å finne ut hvilke strategier som ble anbefalt i tidligere forskning og teori for å tilpasse undervisningen for evnerike elever. For å undersøke detselv har jeg valgt en kvalitativ forskningsmetode med en fenomenologisk tilnærming. Jeg har intervjuetlærere for å finne ut hvordan de ser på evnerike elever i matematikk, og hvilke strategier de benytter for å tilpasse opplæringen. Min problemstillingog mine forskningsspørsmål var: Hvilke pedagogiske og organisatoriske strategier kan lærere bruke for åtilpasse opplæringenfor evnerike elever i matematikk i grunnskolen? - Hvilken kunnskap har vi omde evnerike elevene? - Hvordan kan vi karakterisere, identifisere og kartlegge de evnerike elevene? - Hvilke strategierbruker mine informanterfor å gi tilpasset opplæringen i matematikkfor de evnerike elevene? Det fremkommer i mine funn at de mest anvendte strategiene for tilpasset opplæring er akselerasjon og berikelse. I tillegg er evnegruppering og problemløsningsoppgaver mye brukt internasjonalt med enorm suksess. Deto siste metodene satt i system er brukt noe mindre iNorge, og årsaken kan være at vi blir noehindret av lovverket.I tillegg kan det virke som vihar noe elitisme i Norge og en oppfatning av atevnerike elever klarer seg selv mens de svake elevene har størst krav påressursene. Allikevel viser både opplæringsloven og læreplanen at opplæringen skal tilpasses til alle elevers forutsetninger og behov, både sterke og svake. Vygotskijs nærmeste utviklingssone er noe som kan trekkes inn i allestrategienejeg har nevnt. Alle elevertrenger opplæring som faller innenfor den nærmeste utviklingssonen, og opplæring utenfor vil ikke føre til ny læring for hverken sterke eller svake elever.English: In this paper I will discuss the topic of adaptive education for gifted students. I wanted to find out which strategies were recommended in previous research and literary to give adaptive education. To research this I have chosen a qualitative research method with a phenomenological approach. I have interviewed teachers to find out how they see gifted students in mathematics, and the strategies they use to give adaptive education. My main question in this research was: What pedagogical and organizational strategies can teachers use to give adaptive education for gifted students in mathematics? To answer this question, I made three research question in addition: - What knowledge do we have about gifted students? - How can we characterize, identify and test the gifted students? - Which strategies do my informants use to give adaptive education in mathematics? It appears in my research that the most used strategies for adaptive education is acceleration and enrichment. Ability grouping and problem solving tasks is more used internationally with enormous success. The last two methods are not used in Norway, and the reason may be that we are prevented by law. In addition, it may seem that we have some elitism in Norway and a perception that gifted students manage themselves. While the disadvantaged students have the biggest claim on resources. Anyway the educational law and the curriculum in Norway claim that adaptive education is for both gifted and disadvantaged students. Vygotsky’s zone of proximal development is something that can be drawn into all the strategies suggested above. Students need adaptive education inside the zone of proximal development. It will not lead to new learning outside this zone for any students