Høytfungerende autisters opplevelse av seg selv i møte med en sosial verden, basert på utvalgte selvbiografier

I denne oppgaven ønsker jeg å undersøke hvordan det oppleves å leve med høytfungerende autisme, og hvordan man som voksne på best mulig måte kan møte mennesker med denne diagnosen. For å få et innblikk i dette har jeg fordypet meg i selvbiografier skrevet av Donna Williams og Temple Grandin, to høytfungerende autister. Forskningsspørsmålet mitt er: Hvordan kan man forstå høytfungerende autisters opplevelse av seg selv i møte med en sosial verden? Hvilke konsekvenser kan dette ha for den pedagogiske relasjon? I dette hermeneutiske litteraturstudiet har jeg lagt hovedvekt på Williams' og Grandins beskrivelser av deres problematiske forhold til sosialt samspill og til språk og kommunikasjon. Jeg diskuterer hvordan Simon Baron-Cohens kognitive teori og Jean- Claude Malevals, Sigmund Freuds og Anna Freuds psykoanalytiske teorier kan forklare forfatternes problemer på disse områdene. Jeg legger også George Herbert Meads teori om selvet og Jaques Lacans teori om speilstadiet til grunn for min tolking. Studiet mitt viser hvor stor rolle angsten og ønsket om kontroll spiller i Williams' og Grandins beskrivelser, og at dette langt på vei kan forklare deres til dels spesielle måter å takle møte med en sosial omverden på. Det som ved første øyekast kan sees på som uforståelig og uakseptabel atferd kan for høytfungerende autister fremstå som meningsfull handling for å takle angsten. Williams og Grandin har mange eksempler fra oppveksten på hvordan voksne stilte seg enten forstående og aksepterende eller avvisende til deres til tider spesielle handlinger og hvilken betydning det fikk for dem. Som voksne har vi altså stor innflytelse på hvordan vi kan påvirke barns liv. Dette studiet oppfordrer voksne til å tenke gjennom hvordan man på bakgrunn av kunnskap om høytfungerende autisters vanskeligheter kan møte dem på en best mulig måte