Egner droner seg som et operativt beslutningsstøtteverktøy i brann- og redningstjenesten?

Målet med denne oppgaven er å se på om droner egner seg som operativt beslutningsstøtteverktøy i brann- og redningstjenesten. For å avgjøre dette må behovet i brannvesenet i dag avdekkes. Det ses også på hvilke muligheter og begrensninger en drone gir som et verktøy i brann- og redningstjenesten. Det er brukt spørreundersøkelse for å undersøke behovet for droner i brannvesenet. Ut i fra svar fra undersøkelsen og gjennomførte dybdeintervju er det funnet meninger om hvilke muligheter og begrensninger en drone gir. Ut i fra svarene fra spørreundersøkelsen og intervjuene kom det frem at nytteverdien til en UAV er det som bestemmer om det finnes et behov i et brannvesen. Nytteverdien vurderes ut i hva hvilke muligheter og begrensninger en UAV medfører, sett i forhold til kostnader og ressursbruk. Gjennom oppgaven kommer det frem at begrensningene kan deles opp i to kategorier. En type begrensninger kan forebygges og reduseres med god planlegging og klare retningslinjer. Den andre type begrensninger er de tekniske utfordringene med en UAV. Med dette menes det at noen av problemene er mulig å løse i dag, mens andre er avhengige av ny teknologi og tekniske løsninger som kan utarbeides i fremtiden. Det komme også frem store mulighetene med bruk av UAV i brann- og redningstjenesten. En UAV kan gi god oversikt og økt personsikkerhet, hvilket betyr at den kan forbedre skadestedsledelsen. Det er fremfor alt i tilknytning til store og/eller uoversiktlige hendelser det finnes størst nytteverdi for en UAV. For mindre og rutinemessige hendelser, med god oversikt, finnes det ikke tilsvarende behov for et slikt verktøy. Nytteverdien for bruk av UAV er god, da mulighetene er flere enn begrensningene. Dette fører til at det er behov for UAV i brann- og redningstjenesten. I det hele menes det at UAV har en plass som et godt, fremtidig, operativt beslutningsstøtteverktøy i brann- og redningstjenesten