Anestesisykepleiers rolle og ansvar

Master's thesis in Health and social sciencesBakgrunn: Risikoen for at det oppstår luftveiskomplikasjoner i forbindelse med ekstubasjon er tre ganger så stor som ved intubasjon og induksjon. De fleste problemer som oppstår er av et mindre omfang. Et lite, men likevel betydelig antall kan resultere i hjerneskade og død. Som anestesisykepleiere må vi kunne identifisere risikofaktorer slik at vi kan forebygge komplikasjoner forbundet med ekstubasjon. Ved å få økt fokus på ekstubasjon, som en høyrisikofase under anestesi, kan vi bedre ivareta pasientsikkerheten. Hensikt: Hensikten med studien er å få økt fokus på ekstubasjon som en høyrisikofase under anestesi. Formålet er å øke pasientsikkerheten ved å forebygge komplikasjoner. Studien presenteres i denne masteroppgaven som består av to deler. Den ene delen er en utarbeidelse av en kunnskapsbasert fagprosedyre for ekstubasjon. Det er en ønsket fagprosedyre fra ”Nettverk for kunnskapsbaserte fagprosedyrer”. Den andre delen består av kappen som er en utdypning av det teoretiske og metodiske rammeverket som fagprosedyren bygger på. Hovedfokuset i oppgaven er anbefalingene for utførelse av ekstubasjon da disse danner grunnlaget for fagprosedyren. Metode: Vi har gjort en systematisk litteraturstudie. Systematiske litteratursøk ble foretatt ved hjelp av bibliotekar i perioden oktober 2015 til januar 2016. Søkene ble foretatt i databaser som blant annet NICE, Cochrane, Cinahl og Medline. Vi gjorde i tillegg usystematiske søk på Google. Søkene resulterte i en retningslinje, en systematisk oversikt og fem oversiktsartikler. Retningslinjen og den systematiske oversikten er kritisk vurdert ved hjelp av AGREE II og sjekklister fra Kunnskapssenteret. Disse syv forskningsartiklene danner grunnlaget for fagprosedyren. Resultater: Ved hjelp av forskningsartiklene har vi identifisert aktuelle risikofaktorer samt de mest vanlige komplikasjonene som kan oppstå ved ekstubasjon. Dette har resultert i en kunnskapsbasert fagprosedyre med en tilhørende algoritme. Konklusjon: Vi som anestesisykepleiere har en stor og viktig rolle når det gjelder planlegging og utførelse av ekstubasjon. I kraft av vår spesialkompetanse er vi ansvarlig for den praksis vi utøver. Ved at vi har utviklet en kunnskapsbasert fagprosedyre, som beskriver ekstubasjonsfasen som en prosess over tre trinn, bidrar vi til å redusere risikofaktorer, forebygge komplikasjoner og dermed ivareta pasientsikkerheten