En tilnærming til den statistiske effekten av Markaskolen : en kvantitativ studie av forandringer ved elevers opplevelse av lærer-elev-relasjonen etter samarbeid med det relasjonsfremmende tiltaket Markaskolen

Denne studien har til hensikt å måle effekten av det relasjonsfremmende utviklingstiltaket Markaskolen. Markaskolen arbeider med å være en støttespiller i arbeidet med å utvikle de relasjonelle aspektene ved læringsmiljøet, og tar utgangspunkt i de vanskene læreren måtte ha og den problematikken som befinner seg i klassen. Datainnsamlingen tar utgangspunkt i en langsgående spørreundersøkelse gjennomført på elevene fra en klasse som deltok på tiltaket vinteren 2015. Påstandene i spørreundersøkelsen omhandler elevens opplevelse av ulike sider ved lærer-elev-relasjonen; instrumentell og emosjonell støtte, elevens opplevelse av samarbeid og sosial deltakelse til medelever og det psykososiale klassemiljøet. Pre-undersøkelsen ble gjennomført før samarbeidet med Markaskolen og post-undersøkelsen ble gjennomført tre uker etter at samarbeidet ble avsluttet. I klassen undersøkelsen er hentet fra ble det relasjonelle arbeidet hovedsakelig rettet mot jentene. Jentegruppen var preget av uheldige maktstrukturer samt fysisk og psykisk mobbing. Funnene fra spørreundersøkelsen viser at jentene har hatt en positiv utvikling innenfor opplevelse av samarbeid, sosial deltakelse og det psykososiale klassemiljøet. Guttene har en gjennomsnittlig nøytral og negativ utvikling innenfor de samme variablene. Det argumenteres for at fokuseringen på jentene kan være årsaken til deres positive resultat. Et fokus på jentene vil også føre til et mindre fokus på guttene. Dette kan være med å forklare guttenes nøytrale og negative utvikling. Både jentene og guttene rapporterer lavere opplevd emosjonell og instrumentell støtte fra læreren. Det argumenteres ut ifra gruppeutviklingsteori for at postundersøkelsen ble gjennomført i en periode hvor de strukturelle og relasjonelle forandringene som har blitt iverksatt ennå ikke har blitt akseptert i klassen. Det vil ta tid ifra det blir gjennomført forandringer i en klasse til klassen aksepterer disse forandringene. Blir postundersøkelsen gjennomført for tidlig, kan den plukke opp elevenes usikkerhet ovenfor forandringene. Studien gir videre et forslag til hvordan det er hensiktsmessig å måle effekten av et relasjonsfremmende tiltak. Langsgående spørreundersøkelse for elevene, intervjuer med både lærere og elever som har deltatt, spørreundersøkelse for lærerne samt å gjennomføre en ny undersøkelse av elevene et år etter tiltakets avslutning er forslag som blir trukket frem som spesielt gunstige i forhold til en god evaluering