DNA-basert overvåking av jerv i Nord-Norge vinteren 2006/2007

Flagstad, Ø., Balstad, T., Østborg, G. & Brøseth, H. 2007. DNA-basert overvåking av jerv i Nord-Norge vinteren 2006/2007. - NINA Rapport 310. 34 s. Genetiske analyser er de siste årene blitt implementert som et viktig verktøy i rovviltovervåkingen i Skandinavia. I særlig grad er det DNA-analyser av ekskrementer som har ekspandert voldsomt. De siste 6-7 årene er det blitt gjennomført rutinemessig innsamling og DNA-analyse over store deler av jervens uberedelsesområde i Norge og Sverige. Individbestemmelse fra DNA-profilene til de innsamlede prøvene har gitt forvaltende myndigheter en bedre forståelse av bestandsstørrelse, reproduksjon, populasjonsstruktur og immigrasjon. I år ble det for første gang samlet inn et omfattende materiale også i våre tre nordligste fylker. Innsamlingen ble organisert i to innsamlingsområder: (1) Nordland mellom Ranfjorden og Tysfjorden, (2) Hele Finnmark og de fire nordligste kommunene i Troms. Totalt 182 prøver ble samlet inn, fordelt på 168 ekskrementprøver og 14 hårprøver. I tillegg analyserte vi 33 vevsprøver av jerv felt i perioden oktober 2006 – mai 2007. Målsetningen med denne første innsamlingssesongen var først og fremst å kartlegge individer i de ulike områdene, spesielt på ynglelokaliteter, samt å se på eventuelt nærvær av østlige eller sørlige immigranter; dvs jerv som har sitt opphav enten i Finland/Russland eller Sør-Norge. På sikt håper vi også å få et godt estimat på bestandsstørrelse i denne landsdelen. Prøvene som var av god nok kvalitet til å individbestemmes representerte 60 forskjellige individer; 27 i Nordland og 33 til sammen i Troms og Finnmark. Dette gir bestandsestimat på henholdsvis 37 og 54 individer i det sørlige og det nordlige området. Disse tallene er betydelig lavere enn bestandsestimatene basert på minimumstellinger av aktive ynglehi, som har angitt 64 og 79 jerver i de to områdene. Avviket skyldes delvis at antall analyserte ekskrementprøver er noe lavere enn det som er ideelt i forhold til den anvendte metoden. I tillegg er enkelte områder representert med svært få eller ingen prøver, selv om man også i disse områdene har verifisert jervaktivitet gjennom dokumenterte ynglinger. På den andre siden kan vi heller ikke utelukke at antall ynglinger de siste årene har vært uforholdsmessig høyt i forhold til antall jerv i bestanden, slik at vi på denne måten kan ha fått urealistisk høye bestandsestimater fra ynglehitellingene. Jerv, Gulo gulo, ekskrementer, DNA fra ekskrementer, bestandsstørrelse, immigrasjon, reproduksjon, Nord-Norge, overvåkingsrapport, Wolverine, DNA from scats, population size, immigration, reproduction, Northern Norway, monitoring reportGenetic analysis has over the last few years been implemented as an important tool in the monitoring of large carnivores in Scandinavia. In particular, DNA analysis of carnivore scats has been extensively used. Over the last 6-7 years, wolverine scats have been routinely collected and analysed over large parts of the distribution range in Norway and Sweden. Identification of individuals from the DNA-profiles of the collected samples has provided an increased understanding of population size, reproduction, population structure, and immigration. In winter 2006/2007, scat samples were also collected for the first time in our three northernmost counties. The collection was organised in two sampling areas: (1) Nordland between Ranfjorden and Tysfjorden, (2) The entire county of Finnmark and the four northernmost municipalities in Troms. A total of 182 samples were collected, of which 168 were scat samples and 14 were hair samples. In addition, 33 tissue samples of wolverines harvested between October 2006 and May 2007 were analysed. Our main goal with this first sampling season was to map individuals in the different areas; especially at natal dens. Moreover, we addressed the presence of immigrants from Finland/Russia and/or Southern Norway. Population size is certainly a central parameter for the management of a vulnerable population, and we hope to establish a reliable estimate for this part of Norway within a few years. Samples that gave DNA of good enough quality to be given an ID-code represented 60 different individuals; 27 in Nordland and 33 altogether in Troms and Finnmark. This gives population size estimates of 37 and 54, respectively. These numbers are considerably lower than the estimates from minimum counts of active natal dens, which were 64 and 79 for the southern and northern sampling areas, respectively. The discrepancy is partly due to a lower than ideal sample size. In addition, there were few or no samples in some of the areas where wolverine activity had been verified from the registration of natal dens. Finally, we cannot exclude the possibility that the level of reproduction has been unusually high the last few years, giving unrealistic high estimates of population size. Our analyses showed that wolverines in northern Norway are genetically distinct from the population in central Finland. No Finnish or Russian immigrants were identified. In contrast, several likely long-distance migrants from southern Norway were found in Nordland, but not in Troms and Finnmark. In Finnmark, there was a surprisingly high level of inbreeding, especially in the more peripheral parts of the distribution range. This suggests that wolverines in parts of Finnmark may be partly isolated, with a low influx of unrelated individuals.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse