Naturindeks for Norge 2015. Økologisk rammeverk, beregningsmetoder, datalagring og nettbasert formidling

Naturindeksens formål er å gi en kortfattet beskrivelse av naturens tilstand. Den sammenfatter og formidler tilgjengelig kunnskap om naturens tilstand og utvikling til beslutningstakere og all-mennheten, som har en intuitiv snarere enn en vitenskapelig forståelse av begrepene biologisk mangfold og naturens tilstand. Naturindeksen gjør dette med utgangspunkt i et utvalg av indika-torer, som til sammen representerer det biologiske mangfoldet. I dagens implementering av na-turindeksen, velger man å legge vekt på arter som indikatorer, fordi disse også til en viss grad gjenspeiler genetisk mangfold og økosystemenes tilstand. Rammeverket for naturindeksen leg-ger også til rette for etableringen av en indeks som måler tilstanden til naturtyper. For å oppfylle formålet, bør utvalget av indikatorer ideelt representere taksonomi eller genetisk variasjon, øko-logiske funksjoner (trofiske nivåer), menneskelig påvirkning, økosystemer, habitater og faser i naturlige økologiske suksesjoner så homogent som mulig. Indikatorutvalget bør ikke inneholde fremmede arter. Naturindeksen beregnes for et hoved-økosystem i et avgrenset geografisk område og for et gitt år. Hoved-økosystemene som inngår i analysene er hav bunn, hav pelagisk, kyst bunn, kyst pelagisk, åpent lavland, våtmark, ferskvann, skog og fjell. Indeksen reflekterer imidlertid ikke endringer i arealmessig utbredelse av de terrestriske hoved-økosystemene. Naturindeksen er et veid middel av skalerte indikatorer. Femti prosent av vektene per geogra-fiske enhet tilordnes nøkkelelementer. Kriteriene for at en indikator er et nøkkelelement, er at den skal ha utsagnskraft om bestander til mange arter, den skal forekomme i et større område og den skal være dokumentert med gode data. De andre indikatorene veies slik at trofiske grup-per bidrar likt per geografiske enhet til naturindeksverdien. Indikatorene skaleres til en felles skala ved hjelp av ikke-lineære skaleringsfunksjoner. Skalaen går fra 0 til 1. Skaleringsfunksjonene har bare en parameter som kalles referanseverdi. Referan-severdiene definerer skaleringskonstanter for hver indikator som avgjør hvilke verdier for de ulike indikatorene som representerer samme tilstand. Referanseverdien setter i tillegg en grense for hvor mye en forbedring i en indikator som i utgangspunktet er i en god tilstand, kan kompensere for negativ utvikling i andre indikatorer. Referanseverdier for enkeltindikatorer fastsettes med utgangspunkt i en referansetilstand som defineres for et helt hoved-økosystem, dvs. en tilstand som i teorien skal kunne være oppnåelig for alle indikatorer samtidig. For naturlige økosystemer (omfatter alle hoved-økosystemene bort-sett fra åpent lavland), fastsettes indikatorenes referanseverdier ut fra økosystemer der påvirk-ningen fra menneskelig aktivitet er, eller har vært, så begrenset at den har minimal påvirkning på det biologiske mangfoldet. Biologisk mangfold, biodiversitetsindikatorer, referansetilstand, re-feranseverdier, hoved-økosystemer, påvirkningsfaktorer, naturin-deksens matematiske rammeverk, datagrunnlaget for naturindeks, naturindeksdatabasen, nettbasert innlegging av data, nettbasert innsynsløsning for naturindeks, Biodiversity, biodiversity indicators, reference condition, base val-ues, human pressures, mathematical framework for the nature in-dex, nature index database, web-interface for data entry, nature index web-site© Norsk institutt for naturforskning. Kan siteres fritt med kildeangivels