Report 36/2013, English Summary

-Sjømatindustrien anser rødfarget muskel og filetspalting som de mest «kostbare» kvalitetsfeilene, fordi det begrenser valgmuligheten med hensyn til anvendelsen av råstoffet og fører til nedklassing av produktene. Det er særlig fangst- og håndteringsskader, dårlig blodtapping, blodsprenging, dype redskapsmerker høtthogg og slag/klemming, som gir «blodfeil» i hvitfisk som torsk. Garn er den fangstredskapen som i størst grad påfører fisken fangst- og håndteringsskader som reduserte råstoffkvaliteten. Det er mangelfull utblødning, blodsprengt fisk og redskapsmerker som har høy frekvens hos torsk fisket med garn. I våre data har torsk fisket med trål eller snurrevad mindre fangst- og håndteringsskader enn garnfisk. Også for trål og snurrevad er mangelfull utblødning, blodsprengt fisk og redskapsmerker de alvorligste skade-kategoriene. Datagrunnlaget for oppsummering av status for trål og snurrevad er imidlertid svakere enn for garn og line. Krokfanget torsk (line og juksa) har lavere frekvens av fangst- og håndteringsskader, og av disse hadde juksafisken desidert minst kvalitetsfeil. Det var mangelfull blodtapping og hoggskader fra høtt og krok som dominerte skadebildet på line- og juksatorsk.Seafood industry considers red colored muscle and bloodspots as costly quality defects because they limits the options the processors have regarding the use of the raw material. These defects also lead to downgrading of the product quality. Particularly improper bleeding, bruises, gear marks and injuries from gaff or hook cause red colored muscle and blood spots in cod. Cod caught by nets had the highest frequency of quality damages, compared to fishing methods like trawl, Danish seine, long-line and hand-line. Particularly deficient bleeding, bruising and deep gear marks had a high frequency on net-caught cod. Cod caught by hand-line had the lowest frequency of quality damages. Also cod caught by long-line had relatively low frequency of quality damages, lower than both nets and trawl