Developing a welfare-friendly training method for sport horses: behavior, pressure algometry and biomechanical measurements

Det er blitt analysert sammenhengen mellom atferdsmessige, fysiske og biomekaniske effekter for en systematisk ridemetode som tar sikte på å løsgjøre og bygge opp kjernemuskulaturen samtidig som den har en stressreduserende effekt. Målet var å se på atferdsmessige forandringer under denne ridningen og deres relasjon til hode- og nakkeposisjon, smertesensitivitet og muskeltonus, før og etter ridning, samt bevegelsesmønsteret til hestene under ridningen. Hypotesen foreslår at en dypere hode- og nakkeposisjon medfører økte positive atferdssignaler samtidig som det predikeres at hestene vil ha en nedgang i smertesensitivitet og en forandring i muskeltonus gitt ut fra hesten utgangspunkt (hypertonisk/spastisk). Hestene (n = 8) ble utstyrt med analyseverktøy fra Qualisys og X-IO for å analysere pro- og retraksjon i høyre frambein under longering og ridning. Hestene ble først longert (L1) og deretter ridd (R1, R2) før de igjen ble longert (L2) etter ridning. Smertesensitivitet og muskeltonus ble registrert før L1 og etter R2 med et trykkalgometer og Bjerkemetoden (Oslo, Norge). Atferdsobservasjoner ble filmet og registrert i intervaller ved hjelp av et fastsatt etogram for L1, R1, R2 og L2. Hode- og nakkeposisjon (HNP1-HNP6) ble vurdert samtidig som andre atferdsobservasjoner ut fra en på forhånd fastsatt skala. Summen av positive atferder økte signifikant relativt til en lavere hode- og nakkeposisjon og den høyeste summen av positive atferder fant vi ved HNP5 og HNP6 i gangarten skritt. Samarbeidsviljen, evne til arbeid og kvalitet på gangarten økte gjennom treningsøkten og viste signifikante forskjeller på tvers av de ulike hode- og nakkeposisjonene. Smertesensitivitet og muskeltonus gikk ned etter ridning og det var en signifikant forskjell i ryggpartiet til hestene. Vi fant ingen effekt av Bjerkemetoden for verken smertesensitivitet eller muskeltonus. Hestene viste størst rekkevidde for bevegelse i trav under L1 og lavest rekkevidde under R2 i skritt. Resultatene diskuteres opp mot det innledende litteraturstudiet og konkluderer med at treningsmodellen viser en tydelig positiv effekt for hestens velferd under rytter. Metoden setter hestene i en positiv mental tilstand samtidig som den viser tegn til fysiske forbedringer for hestene i forsøket. The study has been analysing the correlation between behavioural, physical and biomechanical effects of a systematic riding method that aims to loosen up and build up the core muscles while it has a stress-reducing effect. The aim was to look at behavioural changes through the training session and their relationship to head and neck position, pain sensitivity and muscle tone before and after riding, and the biomechanical movement patterns of the horses during riding. The hypothesis suggests that a deeper head and neck position is resulting in increased positive behavior signals, while it is predicted that the horses will have a decrease in pain sensitivity and a change in muscle tone depending from the horse’s base point (hypertonic/spastic). The horses (n = 8) were equipped with analysis tools from Qualisys and X-IO to analyse pro- and retraction in the right front leg during lunging and riding. The horses were first lunged (L1) and then ridden (R1, R2) before they again became lunged (L2) after riding. Pain sensitivity and muscle tone was recorded before L1 and after R2 with pressure algometry and the Bjerke-method (Oslo, Norway). Behavioural observations were filmed and recorded at intervals by a fixed etogram for L1, R1, R2 and L2. Head and neck position (HNP1-HNP6) were evaluated at the same time from a predetermined scale. The sum of positive behaviours increased significantly relative to a lower head and neck position, and the highest sum of positive behaviour we found at HNP5 and HNP6 in walk. Willingness to work, ability to work and quality of gait increased through the training session and showed significant differences across the various head and neck positions. Pain sensitivity and muscle tone went down after riding and there was a significant difference in the back of the horses. We found no effect of Bjerke-method for neither pain sensitivity nor muscle tone. The horses showed the greatest range of motion in trot under L1 and lowest range in walk under R2. The findings are discussed against the initial literature study and conclude that the training model shows a clear positive effect on the horse's welfare while ridden. This method puts the horses in a positive mental state while showing signs of physical improvements for the horses in the experiment.M-H