Symptomer på spiseforstyrrelser og bruk av dopingmidler blant kvinner og menn i behandling for rusmiddelavhengighet

Tema for denne doktorgradsavhandlingen er spise/kroppsproblematikk blant kvinner og menn i behandling for rusmiddelavhengighet. Tidligere internasjonal forskning har vist samvariasjon mellom rusmiddelproblemer og spiseforstyrrelser, og mellom rusmiddelproblemer og bruk av dopingmidler. Få studier har imidlertid sett disse tre områdene – rusavhengighet, spiseforstyrrelser og dopingbruk – i sammenheng. Det overordnede forskningsspørsmålet i denne doktorgradsstudien er: Hva er utbredelsen av spise/kroppsproblematikk blant menn og kvinner i behandling for rusmiddelavhengighet? De underordnede spørsmålene omhandler utbredelsen av symptomer på spiseforstyrrelser, utbredelsen av bruk av dopingmidler, motivasjon for bruk av dopingmidler, eventuelle kjønnsforskjeller når det gjelder symptomer på spiseforstyrrelser og bruk av dopingmidler, samt forholdet mellom rusbehandling og spise/kroppsproblematikk. I tillegg er ett forskningsspørsmål rettet mot tidligere forskning og samvariasjon av spiseforstyrrelser og narkotikaavhengighet. Metodiske tilnærminger er spørreundersøkelse med et standardisert instrument, kvalitative intervjuer, deltakende observasjon og en forskningsoppsummering. Data er hentet fra et utvalg kvinner og menn innlagt i en behandlingsinstitusjon for rusmiddelavhengighet (Tyrili), samt tidligere internasjonale prevalensstudier. Den vitenskapsteoretiske rammen er kritisk realisme. Kroppsfenomenologisk teori er grunnmuren i den teoretiske forståelsen. Videre teoretiske bidrag er sosiologisk teori om kjønn, antropologisk teori om overgangsritualer, samt psykologisk teori om følelsesregulering. Artikkel I oppsummerer tidligere studier som er gjort av samvarierende spiseforstyrrelser og narkotikamisbruk/avhengighet (1990-2011). Dette er den første reviewstudien som kun inkluderer utvalg der det måles spiseforstyrrelser og narkotikalidelser i tråd med diagnosekriteriene. Databasesøk resulterte i 13 aktuelle studier, der 11 tok utgangspunkt i utvalg med spiseforstyrrelser. Ti av studiene omfattet kun kvinner. I utvalgene med spiseforstyrrelser rapporterte mellom 8 og 43 prosent også narkotikalidelser på undersøkelsestidspunktet eller tidligere. I gruppen med narkotikalidelser ble spiseforstyrrelser rapportert av 14 prosent på undersøkelsestidspunktet og 27 prosent da eller tidligere. Den mest utbredte spiseforstyrrelsen var bulimi og bulimisk form av anoreksi, mens den mest utbredte narkotikalidelsen var avhengighet av stimulerende midler eller cannabis. Artikkel II viser resultater fra en spørreundersøkelse som ble foretatt blant pasienter innlagt i behandling for rusmiddelavhengighet (Tyrili) i 2009-2010. 79 mannlige og 30 kvinnelige pasienter deltok. En tredjedel av kvinnene og 8 prosent av mennene rapporterte symptomer på spiseforstyrrelser. Gruppen skåret signifikant høyere på subskalaene Vektfobi, Bulimi, Kropps-misnøye, Lav selvtillit, Mellommenneskelig utrygghet, Introspektiv oppmerksomhet, Askese og (lav grad av) Impulsregulering. I tillegg rapporterte de mer bruk av amfetamin. Videre oppgav 41 prosent av mennene og 20 prosent av kvinnene at de hadde brukt dopingmidler noen gang. En fjerdedel av dopingbrukerne hadde brukt siste år. De viktigste grunnene oppgitt for bruk av dopingmidler var å “få den kroppen jeg ønsker meg”, “få store muskler/bli sterk” og “få bedre selvfølelse”. Artikkel III henter data fra den samme spørreundersøkelsen men undersøker mer detaljert symptomer på spiseforstyrrelser blant de kvinnelige pasientene. Utvalget sammenlignes med utvalg av pasienter som er i behandling for spiseforstyrrelser, hentet fra to nordiske studier. 31 prosent av kvinnene i Tyriliutvalget rapporterer symptomer på spiseforstyrrelser på linje med spiseforstyrrelsespasienter. Testinstrumentet Eating Disorder Inventory-2 (EDI-2) viste at de rusmiddelavhengige kvinnene med symptomer på spiseforstyrrelser skårer særlig høyt på subskalaene Vektfobi, Askese og Introspektiv oppmerksomhet – vansker med å identifisere og uttrykke følelser. Tyriliutvalget skårer høyt på Mellommenneskelig utrygghet og (lav grad av) Impulsregulering, sammenlignet med spiseforstyrrelsesutvalget. Artikkel IV er en kvalitativ studie av ni mannlige pasienter i Tyrili i perioden 2010 til 2011. I fokus er særlig styrketrening og bruk av dopingmidler. Analysen av intervjuene tok utgangspunkt i Interpretative Phenomenological Analysis (IPA). Gjennom eksplorerende intervjuer trer det frem ulike praksiser som igjen knyttes til fire analytiske kategorier: “inngangsporter”, “den aktive kroppen”, “den symbolske kroppen” og “den avhengige kroppen”. Funnene diskuteres i lys av teori om døgnbehandling som en liminal fase med fokus på forandring, maskulinitetsteori om kroppsrefleksive praksiser, samt teori om følelsesregulering og mentalisering. I tillegg løfter artikkelen frem ruspotensialet ved bruk av anabole steroider. Doktorgradsstudien som helhet viser at problematikk knyttet til kropp, mat og trening er utbredt i et utvalg rusmiddelavhengige i behandling. Dette har ikke tidligere vært studert i norsk sammenheng. Funnene antyder at funksjoner ved rusmidler og ved dopingmidler kan variere, at amfetamin kan brukes som slankemiddel og anabole steroider som rusmiddel. De teoretiske tolkningene legger vekt på regulering av følelser, rusbehandling som endringsarena, samt opplevelser av og forventninger til kjønnede kropper i en kulturell kontekst. Mulige implikasjoner for behandling er flere. Bevisst praksis fra tiltakets side når det gjelder mat og trening er viktig i rusbehandling. Interesse for og kartlegging av holdninger og atferd knyttet til mat, trening, kroppsoppfatninger og dopingbruk er betydningsfullt for å kunne fange opp og hjelpe pasienter som trenger det. Ved samtidige rusmiddellidelser og psykiske lidelser som spiseforstyrrelser eller tilsvarende, er integrert behandling anbefalt fra flere hold