Tilregnelighetsvurderinger - dagens praksis og forslag til forbedring

Oppgavens fokus er tilregnelighetsvurderinger ved spørsmål om psykose, jfr. straffelovens § 44. Hvilke faktorer kan bidra til diagnostiske utfordringer ved slike vurderinger, og hvilke tiltak kan iverksettes for å bedre dagens praksis? Visse tilstander medfører straffefrihet i henhold til norsk lov. I Norge råder det medisinske prinsipp. Det betyr at dersom tiltalte i gjerningsøyeblikket var psykotisk (som definert i straffelovens § 44), skal vedkommende fritas fra straff. Norge er et av få land i verden som praktiserer et slikt prinsipp. I de tilfellene hvor det anses nødvendig, vil psykologspesialister eller spesialister i psykiatri vurdere tiltaltes psykiske helse, for slik å uttale seg om hvorvidt vedkommende oppfyller kriteriene for straffefrihet. De sakkyndiges uttalelser tillegges generelt stor vekt i retten. Den eneste formen for kvalitetssikring av de sakkyndiges arbeid per i dag, er Den rettsmedisinske kommisjonens gjennomlesing og kommentarer til erklæringene som avgis. Den rettsmedisinske kommisjonens rolle er rådgivende, da den ikke kan stille formelle krav til de sakkyndige. Ustrukturert klinisk samtale er den hyppigst brukte formen for utredning blant norske sakkyndige i rettspsykiatri. Forskning viser imidlertid at ustrukturert utredning har lavere reliabilitet enn mer strukturerte utredningsmetoder. Rettspsykiatriske vurderinger kan også medføre særskilte problemstillinger som gir diagnostiske vansker. De som observeres, kan i større grad enn i vanlig terapeutisk praksis være motivert for uriktig fremstilling av symptomer. Det kan også være utfordrende å vurdere tiltaltes psyke i gjerningsøyeblikket lang tid etter handlingen skjedde. I tillegg kan utilstrekkelige rammebetingelser rundt judisiell observasjon medføre mindre pålitelige vurderinger. Løsningsforslagene som presenteres, er økt standardisering av arbeidet som gjøres, pålagt strukturert utredning og bedre rammebetingelser for observasjon. Flytdiagram brukes for å illustrere hvordan økt standardisering kan omsettes i praksis. En skisse til datastøttet verktøy for de sakkyndige presenteres også. Hensikten med forslagene er økt kvalitetskontroll og styrket rettssikkerhet for de som vurderes. Forslagene er foreløpige ideer som krever videreutvikling