Er mest alltid best?: En analyse av kommunens ressurser og ressursbruk sin betydning på innbyggernes tilfredshet med grunnskole og pleie- og omsorgstjenestene

I denne oppgaven undersøkes betydningen av kommunens inntektsnivå og ressursbruk i forhold til innbyggernes tilfredshet med grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Kommunens inntektsnivå har en positiv effekt på innbyggernes tilfredshet, både med grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Kommunens ressursbruk per elev i grunnskolen har ingen signifikant effekt på innbyggerens tilfredshet med grunnskolen. I analysen tyder det på at det er kommunens befolkningsstørrelse som forklarer bort effekten av ressursbruk. Kommunens ressursbruk per mottaker av pleie- og omsorgstjenestene har en signifikant negativ effekt på innbyggerens tilfredshet med pleie- og omsorgstjenestene. Igjen viser nærmere analyser at det er befolkningsstørrelsen i kommunen som fører til at ressursbruk får en signifikant effekt på tilfredsheten med pleie- og omsorgstjenestene. Mest er ikke alltid best. Oppgavens empiriske nedslagsfelt er valgt utfra en antagelse om at grunnskole og pleie- og omsorgstjenester er to sektorer som er ulikt statlig styrt. Et overordnet argument i oppgaven er at grunnskolesektoren i stor grad bærer preg av nasjonale standarder og sterk statlig styring. Mens pleie- og omsorgssektoren i større grad bærer preg av lokal handlefrihet og mindre statlig styring. Dette overordnede argumentet blir til en viss grad bekreftet i analysen. Analyseresultatet viser at det er større forskjeller i innbyggerens tilfredshet med pleie- og omsorgstjenester mellom kommuner, sammenlignet med tilfredsheten med grunnskolen. For innbyggerens tilfredshet med grunnskole viser analysen at kvinner er mer tilfredse enn menn. Tilfredsheten med grunnskolen øker med alderen. Personer med lav utdanning er mer tilfredse enn de med høyere utdanning. Befolkningen i små kommuner er mer tilfredse med grunnskolen enn i store kommuner. Kommuner med høye frie inntekter per innbyggere har en mer tilfreds befolkning enn kommuner med lave frie inntekter per innbygger. For tilfredshet med pleie- og omsorgstjenester viser analysen mange av de samme tendensene som for grunnskole, samtidig som det også avdekkes noen forskjeller. Ulikhetene mellom sektorene er at utdanning ikke har en signifikant effekt på innbyggerens tilfredshet med pleie- og omsorgstjenestene. Erfaring med pleie- og omsorgstjenestene har en negativ effekt på tilfredsheten med pleie- og omsorgstjenestene, mens erfaring med grunnskolen ikke har en signifikant effekt på tilfredsheten med grunnskolen. Andelen av befolkningen som er over 60 år har en negativ effekt på innbyggernes tilfredshet med pleie- og omsorgstjenestene. Kommunens inntektsnivå har også en større effekt på innbyggerens tilfredshet med pleie- og omsorgstjenestene sammenlignet med grunnskole