Bosetting av enslige mindreårige flyktninger i Trondheim kommune: En undersøkelse om fordeler og muligheter

Trondheim kommune har bosatt enslige mindreårige flyktninger i mange år. Masteroppgaven er en kvalitativ undersøkelse om fordeler og muligheter i arbeidet. Undersøkelsen gikk gjennom de ulike typene bosettingstiltak, bosettingstall, boligproblemer og organisatoriske utfordringer. Det ble gjennomført intervjuer av personer med tilknytning til arbeidet med de enslige mindreårige i Trondheim i tillegg til å bruke ulike skriftlige rapporter og materiale fra et bosettingsprosjekt som ble gjennomført i kommunen i årene 2009 – 2010. Trondheim kommune har mange fortrinn i bosettingsarbeidet med de enslige mindreårige. Kommunen har lang erfaring, et kompetent bosettingsapparat og det er en positiv vilje blant politikerne og administrasjon til å gjøre et godt arbeid. Kommunen har ambisjoner på dette området. Den fremtredende og gjennomgående positive viljen til å bosette enslige mindreårige er muligens kommunens største fortrinn i arbeidet . Det er en utfordring å opprettholde et stabilt bosettingsapparat når bosettingstallene svinger mye fra år til år. Trondheim kommune bør muligens arbeide for å få til et mer stabilt system med noen lunde faste bosettingstall over år. Organiseringen i Trondheim kommune er komplisert og får betydning på flere områder. Det er opprettet en tverretatlig koordineringsgruppe som vil forenkle samarbeidet mellom rådmannsnivået og de ulike enhetene og avdelingene. Kommunen kan muligens løse boligproblemet ved å få alle de ansvarlige på boligområdet til å møtes og finne løsninger uavhengig av organisasjonsmodell og byråkratiske hindringer. Flere av de beskrevne problemene har vedvart siden 1970 – tallet da flyktningene begynte å komme på egen hånd til Norge og søkte asyl på individuelt grunnlag. Utfordringene vedrørende svingningene i kapasitetsbehovene har vært der helt fra disse årene. Det samme gjelder utfordringene med å skaffe et tilstrekelig antall boliger for flyktningene