Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet m/tilløpsbekker 1972-2003 med hovedvekt på resultater fra sesongen 2003

Årsliste 2004NIVA har siden 60-tallet gjennomført overvåkingsprogram både i Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker for Oppegård kommune. De lange tidsseriene har gjort det mulig å følge utviklingen i vannforekomstene, foreslå tiltak og fange opp effektene av disse tiltakene. Foreliggende rapport viser utviklingen fra 1972 og fram til i dag, med hovedfokus på tilstanden i 2003. De beregnede tilførslene av fosfor til Gjersjøen i 2003 er i samme størrelsesområde som for 2002. Det er fortsatt Dalsbekken, Greverudbekken og Tussebekken som bidrar mest til fosfortilførslene til Gjersjøen. Nitrogentilførslene til Gjersjøen fra tilløpsbekkene i 2003 var de høyeste målte siden 1992. De største bidragene kom fra hhv. Fåleslora, Dalsbekken og Tussebekken. Gjersjøen hadde en økning i middelkonsentrasjon for klorofyll og total-nitrogen i 0-10 meters sjiktet fra 2002 til 2003. Tilstandsklassen mhp. klorofyll er endret fra tilstandsklasse II "God" til klasse III "Mindre god" Det er fortsatt svært høye konsentrasjoner av både fosfor, nitrogen og tarmbakterier i de tre viktigste tilførselsbekkene til Kolbotnvannet. Samtlige bekker ligger nå i tilstandsklasse V "Meget dårlig" for alle tre variable. Alle tre bekkene i egnethetsklasse 4 - "ikke egnet" - til bading og rekreasjon. I Kolbotnvannet er næringssaltkonsentrasjonen lite endret fra undersøkelsen i 2002, men det har vært en viss reduksjon i siktedyp samt en nedgang i nitrogeninnhold fra 2002 til 2003. Oksygenforholdene i Kolbotnvannet var dårlige i 2003, med tilnærmet oksygensvinn fra 8-10 meters dyp og ned til bunnen gjennom hele sommersesongen. Vi anbefaler derfor å gjenoppta nitratdoseringen og lufting ved innsjøens dypeste punkt ved hjelp av boblegardin. Dette er nødvendig for å motvirke de negative effektene ved oksygensvinn, med påfølgende utlekking av fosfor til vannmassene.Oppegård kommun