Tiltaksorientert overvåking av Mjøsa med tilløpselver. Samlerapport for 2001 og 2002

Årsliste 2004Mjøsas frie vannmasser hadde god økologisk status i samsvar med fastsatte miljøkvalitetsmål på våren og forsommeren både i 2001 og 2002. I august og utover høsten var det likevel sjenerende og uønsket stor forekomst av den storvokste kiselalgen Tabellaria fenestrata. Algemengden har p.g.a. dette økt i de siste to år og hadde særlig i 2002 en biomasse og biodiversitet som ikke var i samsvar med ønsket miljøkvalitetsmål. Dvs at Mjøsa fortsatt er inne i en ustabil økologisk tilstand der små belastningsøkninger og/eller klimatiske variasjoner kan bidra til markerte forandringer av planteplanktonet. Situasjonen i 2001 og særlig 2002 er eksempel på dette. Fosforkonsentrasjonene var likevel lave og i nært samsvar med satte miljøkvalitetsmål. En hygienisk/bakteriologisk undersøkelse etter en lengre periode med tørt vær i september viste at store deler av Mjøsa da var lite påvirket av fersk fekal forurensning. Det ble i 2001 og 2002 foretatt biologiske feltobservasjoner i Gausa, Moelva, Hunnselva og Vikselva. Det var næringssalter og tilførsel av jordpartikkler som påvirket elvene mest. Videre var nedre del av Hunnselva i 2002 påvirket av noen form for giftutslipp. På enkelte strekninger var Gausa, Hunnselva og Moelva også påvirket av lettnedbrytbart organisk stoff. Flere mindre innsjøer i nedslagsfeltene er overgjødslet og nå i ferd med å gro igjen. Skal vi nå og på sikt kunne opprettholde god økologisk status i Mjøsa og tilløpselver er det viktig å forsette arbeidet med å begrense tilførsler av forurensninger. I rapporten er det gitt forslag til tiltak som kan bidra til å sikre en varig god vannkvalitet og god biologisk status i Mjøsa med tilløpselver.Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen (Styringsgruppa for interkommunal overvåking av Mjøsa med tilløpselver