Tiltaksorientert overvåking av Mjøsa med tilløpselver. Årsrapport for 1999

Årsliste 2000Mjøsa's vannkvalitet og økologisk status i 1999 var stort sett akseptabel frem til august. Videre utover høsten ble det sjenerende og uønsket stor forekomst av kiselalgen Tabellaria fenestrata. Fosforkonsentrasjonen og forekomsten av ferske tarmbakterier var litt høyere i 1999 enn året før, men det ble likevel ikke registrert bakteriemengder som oversteg målsettingen for badevann i de frie vannmasser. Lena, Hunnselva og Svartelva var fortsatt de mest forurensede elvene i nærområdet. Vannkvaliteten og den økologisk statusen må fortsatt karakteriseres som betenkelig i disse elvene. betenkelig i disse elvene. I 1990~årene har vannkvaliteten vært nær akseptabel. Denne vurdering er gjort på bakgrunn av konsentrasjoner og artssammensetting av planteplankton, samt forekomst av bentiske alger og fekale indikatorbakterier i produksjonssesongen. Til enkelte tider i 1991, 1992, 1996 og 1999 har imidlertid algemengden i de øvre vannlag og algebegroingen langs strendene klart overskredet grensen for akseptabel økologisk status. Ved små økninger i tilførsler av fosfor, og/eller gunstige værforhold med hensyn til algevekst, kan disse periodene lett utvides til større deler av vekstsesongen. Den økologiske statusen i Mjøsa må derfor fortsatt karakteriseres som ustabil. Større og tilfeldige utslipp av urenset kloakk vil raskt kunne gi en markert øking av mengden tarmbakterier som eksempelvis i regnværsperioder og i perioder med stor snøsmelting. Dette betyr at resipientkapasiteten/selvrensningsevnen i innsjøen til tider fortsatt kan bli overskredet. Det må derfor foretas effektivt vedlikeholdsarbeid og forbedringstiltak for ytterligere å begrense forurensningstilførselen såvel til Mjøsa som til de tilrennende vassdragene. Det brepartikkelholdige vannet fra Gudbrandsdalslågen har en dempende effekt på algeveksten særlig i den nordlige del av innsjøen. Det er derfor viktig at det ikke foretas reguleringer i "Lågenvassdraget" som reduserer vann og breslamtilførselen i vekstsesongen.Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen Styringsgruppa for interkommunal overvåking av Mjøs