Vannkvaliteten i Ytre Oslofjord ved storflommen i Glomma og Dramselva våren 1995

Under vårflommen på Østlandet 1995 kartla NIVA utbredelse, størrelse og varighet av endringer i hydrofysiske forhold samt konsentrasjon av partikulært materiale og næringssalter i overflatelaget i Ytre Oslofjord i området mellom Drøbak i nord og linjen Koster - Jomfruland i sør. NIVA hadde et praktisk samarbeid og arbeidsdeling med andre institusjoner som utførte sine egne undersøkelser i fjorden (Universitetet i Oslo, Biologisk institutt, Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Flødevigen). Denne rapporten presenterer resultatene av NIVAs undersøkelser. I flomperioden frem til ca. 20. juni var brakkvannslaget i Hvalerestuariet både tykkere og ferskere enn vanlig, mens det etter slutten av juni varierte uavhengig av vannføringen, antagelig mer styrt av skiftende vindforhold og sjiktning i det norøstlige Skagerrak. I flomperioden ble det registrert høyere konsentrasjoner av næringssalter og planteplankton enn det som er vanlig om sommeren, men verdiene lå ikke utenfor det som normalt kan forekomme under flom. Flommen førte til at store deler av ytre Oslofjord i en periode var merkbart påvirket av flomvannet, med til dels sterkt nedsatt sikt p.g.a. store konsentrasjoner av uorganiske partikler, og forhøyede konsentrasjoner av nitrat og silikat. Ut fra målingene i vannmassen kan det ikke påvises økt påvirkning på dypere lag i Hvalerestuariet p.g.a. flommen. Nitrat og silikat som ble tilført med flomvannet ble i liten grad utnyttet til algevekst inne i Hvaler estuariet under selve flommen, men det ble en stor oppblomstring dominert av diatomeer i ytre Oslofjord i vannmasser med saltholdighet 12-14 og i nordlige deler av Skagerrak. Det ble også observert høye klorofyll konsentrasjoner i Singlefjorden i sluttfasen av flommen.Statens forurensningstilsyn (SFT