Vannforurensning fra skytefelt. Del 3: Forurensning av aktuelle tungmetaller fra 10 av Forsvarets skytefelter

Rapporten omhandler forurensningen av løste bly-,kobber-,kadmium,-og sinkforbindelser i vann fra deponerte prosjektiler i feltskytebaner og kulefangervoller. I tillegg ble anrikningen av disse elementene i vegetasjon på feltskytebaner studert. Anrikningsgraden av kobber var beskjeden i vegetasjonen og forurensningen av bekker og innsjøer nedstrøms feltene var også ubetydelig. Ingen sink-og kadmiumforurensning ble registrert. Bly hadde en større anrikningsgrad både i vegetasjon, bekker og innsjøer enn kobber. Med få unntak var imidlertid ikke totalverdien større enn de ofte finner i deler av landet som mottar mye atmosfæriske metallforurensninger eller har høge geokjemiske bakgrunnsverdier. Unntakene gjelder de tilfeller der prosjektilene er deponert i vannkanten. Forurensningen fra feltskytebaner og kulefangevoller var derfor oftest beskjeden og i verste fall knyttet til de nærmeste 100 meterne fra banene. Dette skyldes den sterke bindingen av bly og kobber til jord og humus samt den seine korrosjonshastigheten av prosjektilene. Mengden deponerte prosjektiler øker derfor med tiden så lenge fetet er i bruk. De første sigene ble fortynnet av tilkommende bekker slik at forurensningsgraden foreløpig er liten for områdene utenfor skytefeltene. En overvåkingsundersøkelse skal avdekke de årlige variasjoner og den fremtidige utvikling i metallavrenningen.Forsvarets Bygningstjeneste, avd. Hama