Fruktbarhet og annen demografi hos innvandrere og deres barn født i Norge

Norge har hatt en kraftig vekst i innvandringen de siste ti årene, fra 40 000 innvandringer i 2002 til nærmere 80 000 i 2012. Antall innvandrere som bor i Norge er mer enn doblet siden 2004. Nå utgjør innvandrerne i Norge rundt 600 000 personer, eller 12 prosent av befolkningen. Veksten i antall innvandrere, kombinert med at de fleste innvandrerkvinnene er i aldre der det er vanlig å få barn, forklarer hvorfor stadig flere av barna som fødes i Norge har en mor som er innvandrer. I 2012 hadde 23 prosent av de nyfødte – altså nesten én av fire babyer – en mor som var innvandrer. For 15 år siden gjaldt dette færre enn hvert tiende barn. Økningen har imidlertid skjedd på tross av, og ikke på grunn av, utviklingen i fruktbarhet hos innvandrerkvinnene. Innvandrerkvinnenes fruktbarhet – altså gjennomsnittlig barnetall per kvinne – har gått ned de siste tiårene, fra 2,6 i 2000 til 2,1 i 2012. Én mulig forklaring på nedgangen i fruktbarhet kan være at sammensetningen av innvandrerne i Norge er endret etter EU-utvidelsen østover i 2004. Men analysene viser at fruktbarheten blant kvinner fra det østlige EU har økt betydelig det siste tiåret, og nå er på 2,0 barn per kvinne – altså nesten på nivå med fruktbarheten blant innvandrerkvinner sett under ett. En antakelig viktigere forklaring finnes hos innvandrerkvinnene fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og til dels Europa utenom EU. Disse kvinnene har fått vesentlig lavere fruktbarhet de siste tiårene. Særlig blant innvandrerkvinnene med bakgrunn fra Asia har nedgangen vært stor, med nesten ett barn færre per kvinne. Blant kvinnene fra Asia, Afrika og Latin-Amerika viser utviklingen to hovedtrekk. For det første synker fruktbarheten jo lenger tid kvinnene har bodd i Norge. For det andre ser vi at selv blant de med kortest botid fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, er fruktbarheten nå betydelig lavere enn den var for ti-femten år siden. De nyankomne får altså klart færre barn i dag enn de nyankomne fikk før. Dette kan henge sammen med at barnetallene per kvinne har gått betraktelig ned i store deler av verden de siste tiårene. Innvandrerkvinnene som dro til Norge i 2012, reiste altså fra land som var preget av en lavere fruktbarhet enn tidligere. Det er store forskjeller i fruktbarheten mellom de kvinnene som innvandrer som barn og de som kommer etter at de har fylt 18 år. Jo mer av oppveksten som har vært i Norge, dess lavere er vanligvis fruktbarheten. Fruktbarheten blant inn- vandrernes døtre er også betydelig lavere enn fruktbarheten hos innvandrer- kvinnene, og den ser i tillegg ut til å være noe lavere enn for ikke-innvandrere