Sekularisering og religiøs revitalisering? - Teoretiske perspektiver på den norske virkeligheten

I denne masteroppgaven undersøkes det norske religiøse landskapet med utgangspunkt i sekulariseringsdebatten. Oppgaven har flere mål: (1) Det søkes å klargjøre hvordan sekularisering i Norge kan forstås, (2) det vurderes om det er hensiktsmessig å benytte begrepet sekularisering som forklaringsmodell for religiøsitet i Norge, og (3) oppgaven diskuterer de definisjonsmessige kvalitetene til begrepene religion og sekularisering. Tilnærmingen baserer seg på den belgiske religionssosiologen Karel Dobbelaeres skille mellom samfunnsmessig, organisatorisk og individuell sekularisering. Fokus rettes mot det samfunnsmessige og det individuelle nivået. Med bakgrunn i dette er det formulert en todelt problemstilling: (1) Hvordan kan sekularisering på samfunns- og individnivå forstås? Gir sekulariseringsbegrepet et godt utgangspunkt for å diskutere religion i den norske virkeligheten, og er det i så fall rimelig å snakke om at det har foregått og/eller foregår en sekularisering av Norge? (2) Hvor sentral er definisjonskampen når det gjelder forskning på begreper som religion og sekularisering? Det sistnevnte er et sentralt poeng, siden sekularisering alltid må forstås relativt til en definisjon av religion. Generelt argumenteres det for at sekularisering kan finne sted på ett av de tre nivåene, uten at dette nødvendigvis medfører en svekkelse eller endring på de andre nivåene. På det samfunnsmessige sekulariseringsnivået konsentreres oppmerksomheten om to temaer som er sentrale i den norske sammenhengen: skolepolitikk og religionsfag i skolen, samt stat-kirke-debatten. Ved å peke på historiske utviklingstrekk demonstreres det med utgangspunkt i disse konkrete tilfellene hvordan tendensen til økende samfunnsmessig differensiering kan fortolkes som uttrykk for sekularisering av det norske samfunnet. På individnivå baseres empirien hovedsakelig på kvantitative spørreundersøkelser gjennomført av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste på oppdrag fra International Social Survey Programme (ISSP). Her var temaet religion i årene 1991, 1998 og 2008. Utviklingen i oppgitt religiøsitet og gudstro vurderes for den aktuelle perioden, i den hensikt å kunne anslå hvilken retning den personlige religiøsiteten har tatt. Spørreundersøkelsene viser at oppgitt religiøsitet er fallende, og det samme gjelder for deltakelse ved gudstjenester og religiøse overgangsritualer. En multippel lineær regresjonsanalyse indikerer at det ikke er utvalgenes sammensetning de aktuelle årene, som kan forklare tendensen til fallende tro i Norge. Disse funnene diskuteres i lys av teorier om endringer i religiøs tro. Oppgaven konkluderer at nordmenn langt på vei har en religiøs tilknytning som i religionssosiologiske termer kan kalles avslappet trofasthet