Deep geothermal energy : an alternative resource for Norway?

Denne oppgaven gir en innføring i hva konstruerte geotermiske systemer innebærer og setter søkelyset på hvilken rolle denne typen energiutnyttelse kan spille for Norge. Oppgavens teoridel gir leseren en innføring i ulike geotermiske ressurser generelt, og beskrivelse av konstruerte geotermiske systemer spesielt. I teoridelen blir også leseren informert om dagens anvendelse av geotermisk varme og den historiske utviklingen av konstruerte geotermiske systemer. Litteraturstudien gir leseren en forenklet innføring i det norske energisystemet, og presenterer Norges viktigste energiressurser; olje, gass, kull, vannfallsenergi, vind og bioenergi (Hamnaberg et al., 2010). Videre blir fokuset rettet mot de politiske målsetninger Norge har satt seg med tanke på å redusere klimagassutslipp og satsning på fornybar energi. Norge har satt seg ambisiøse mål om å bli et foregangsland innen satsning på fornybar energi (Klimakur 2020, 2010). Dette bringer oppgaven inn på det gryende norske engasjementet for dyp geotermisk energi, hvilket ressurspotensial som finnes i Norge og hva slags utfordringer som foreligger innen forskning og utvikling av denne typen energiutnyttelse. Norge ble i 2010 medlem av International Energy Agency – Geothermal Implementing Agreement og har dermed tatt del i et internasjonalt samarbeid for forskning og utvikling (FoU) av geotermisk energi. Norwegian Center for Geothermal Energy Research ble opprettet i 2009 og har bidratt til å samle aktører med interesse og tilknytning til geotermisk FoU (Evensen, Aalhus, Bergan, Berre, Kleven, Næss, Olesen & Østhassel, 2011). Den dypgeotermiske energiutvinningen står ovenfor en rekke utfordringer, som med positiv forskningsutvikling kan gjøre de dype norske ressursene kommersielt utnyttbare i fremtiden (Evensen et al., 2011). Gjennom det web-baserte spørreundersøkelsesverktøyet QuestBack, ble det i forbindelse med datainnsamlingen utført en spørreundersøkelse. Samtlige deltakere i undersøkelsen hadde en tilknytning til energisektoren, og i større eller mindre grad kjennskap til dyp geotermisk energi. Undersøkelsen gav kvalitativ informasjon og avdekket respondentenes holdninger til ulike problemstillinger knyttet til oppgavens tema. Det var godt samsvar mellom teori, resultat fra litteraturstudien og resultat fra spørreundersøkelsen. Mens teoridelen gav konkret teoretisk informasjon om teknologi og system, gav litteraturstudien en mer oppsummerende rapport om dagens energisituasjon i Norge og forholdet til den dype geotermiske energien. Spørreundersøkelsen gav på sin side et godt bilde av de ulike oppfatningene og synspunktene ulike bransjefolk besitter. Dyp geotermisk energi representerer også i Norge et enormt energipotensial. Selv om den geotermiske gradienten er høyere enn tidligere antatt, ligger fremdeles de varme steimassene forholdsvis dypt og kostnadene knyttet til tilgjengeliggjøring av denne varmen er en av hovedbarrierene for kommersiell nytttegjørelse (Evensen et al., 2011). Gjennom 40 år med oljeproduksjon har imidlertid Norge opparbeidet en stor kompetanse innen geologi, kartlegging av jordskorpa og boreteknologi. Dette er kompetanse som kan videreutvikles og anvendes til geotermiske formål. Dyp geotermisk energi kan representere en viktig ressurs for fremtiden, også i Norge, men det forutsetter at det investeres i forskning, utvikling og demonstrasjon. Abstract This paper provides an introduction to enhanced geothermal systems. The main purpose is to put focus on wether this type of energy can be utilized in Norway. The theoretical part gives the reader an introduction to various geothermal resources in general, and descriptions of enhanced geothermal systems in particular. The reader is also informed about the current use of geothermal heat and the historical development of enhanced geothermal systems. The literature study gives the reader a basic introduction to the Norwegian energy system, and presents Norway's main energy resources: oil, gas, coal, hydro power energy, wind and biofuels (Hamnaberg et al., 2010). Furthermore, the focus is directed at the political targets Norway has set itself in terms of reducing greenhouse gas emissions and investment in renewable energy. Norway has set ambitious goals to become a pioneer in renewable energy (Klimakur 2020, 2010). This brings the focus into the Norwegian involvement of deep geothermal energy, the potential resources that exist in Norway, and challenges that exist in research and development of this type of energy utilization. Norway was in 2010 a member of the International Energy Agency - Geothermal Implementing Agreement, and thus has taken part in an international collaborative research and development (R & D) of geothermal energy. Norwegian Center for Geothermal Energy Research was established in 2009 and has helped to gather stakeholders with an interest related to geothermal R & D (Evensen, Ålhus, Bergan Berre, Kleven, Næss, Olesen & Østhassel, 2011). The exploitation of deep geothermal energy is facing many challenges. With research and development, the Norwegian resources can become commercially exploitable in the future (Evensen et al., 2011). The web-based survey tool QuestBack was utilized to conduct a survey among participants that has a connection to the energy sector. They all had somewhat knowledge, to a greater or lesser extent, about deep geothermal energy. The survey gave qualitative information and identified the respondents' attitudes to various issues related to the theme. There was good correlation between theory and results from the literature study and the results of the survey. While the theory part of the thesis gave concrete theoretical information of technology and systems, the literary study resulted in a summary on the current energy situation in Norway and the relationship to the deep geothermal energy. The survey gave a good picture of the different perceptions and views various industry people possess. Deep geothermal energy in Norway represents an enormous energy potential. Although the geothermal gradient is higher than previously thought, are the hot rocks in Norway relatively deep. Cost of utilization of this energy is one of the main barriers to commercial exploitation (Evensen et al., 2011). 40 years of oil production has, however, given Norway a great expertise in geology, mapping of the crust and drilling technology. These are skills that can be developed and used for geothermal purposes. Deep geothermal energy may represent an important resource for the future, also in Norway. To achieve this would demand investment in research, development and demonstration