National Board of Rondane - opportunity for conservation and sustainable use, or restricted by governmental framework? : management of Rondane National Park

Lokal forvaltningsmodell er forholdsvis nyetablert i den norske forvaltningen. Som et ledd i å minske lokal misnøye over statlige vernevedtak er det et mål å flytte forvaltningsmyndigheten nærmere de som faktisk blir berørt av vedtaket (Christensen et al 2005). Nasjonalparkstyrene er et tiltak for å sikre den lokale forankringen for vedtakene. De politisk oppnevnte styrene er delegert beslutningsmyndighet fra Miljøverndepartementet, og fylkesmannen er sammen med Miljøverndirektoratet faglig rådgivere. Nasjonalparkstyret er interkommunalt og inter fylkeskommunalt sammensatt, med en nasjonalparkforvalter som sekretariat. Forvalteren er ansatt av fylkesmannen, men er nasjonalparkstyrets mann. Forvalteren er styrets ledd til den faglige og rådgivende kunnskapen fra DN og fylkesmannsembetet i den daglige forvaltningen av nasjonalparken. Nasjonalparkstyrets sammensetning vil kunne variere ettersom politisk ledelse, og styret har som mandat klare vedtekter fra Miljøverndepartementet som avgrenser styrets myndighet både geografisk og tematisk. Naturmangfoldloven og verneforskriften for Rondane nasjonalpark danner det fastsatte rammeverket styret må forholde seg til, men åpner sammen md forvaltningsplanen for et visst handlingsrom. Denne oppgaven søker å svare på hvordan nasjonalparkstyret i Rondane oppfatter sitt handlingsrom i forvaltningen av nasjonalparken, sett i lys av de rammene som foreligger. Videre undersøkes hvordan nasjonalparkstyret oppfatter prosessen med og innholdet i den regionale planen for de nasjonale villreinområdene i Rondane-Sølnkletten (Hedmark og Oppland fylker). Kartleggingen omfatter også hvordan nasjonalparkstyret og lokale næringsaktører oppfatter kvegdrift i Vuludalen, og fremtidig utvikling av naturbasert reiseliv i nasjonalparken i forhold til gjeldende rammer. For å svare på problemstillingene er det gjennomført en litteraturstudie for å bygge et teoretisk grunnlag for videre undersøkelse, sammen med dokumentstudie av foreliggende stortingsmeldinger, forskrifter, lovverk og vedtak vedrørende den lokale forvaltningsmodellen og nasjonalparkstryets formål, så vel som offentlige dokumenter vedrørende den regionale planen for Rondane-Sølnkletten. Semi-strukturerte intervjuer med informanter fra nasjonalparkstyret og lokale aktører danner et bredt grunnlag for erfaringsbaserte perspektiver, til diskusjonen om hvordan forvaltningen utføres i praksis i henhold til oppgavens problemstillinger. Resultatene fra litteraturen og dokumenter viser en tydelig målsetting om å kunne bevare verneverdiene i nasjonalparken, og likevel legge til rette for bærekraftig bruk som kan bidra med etterlengtet næringsaktivitet i perifere fjellkommuner (Hakeland 2011). Naturmangfoldloven og verneforskriften ser i praksis likevel ut til å bli tolket i en noe mer føre-var retning og nasjonalparkstyret opplever sitt handlingsrom som begrenset og for lite på grunnlag av de statlig fastsatte rammene. Påstanden om at den lokale forvaltningen i større grad er en invitasjon til berørte kommuner og fylkeskommuner til å delta i den statlig fastsatte forvaltningen (Lundberg et all 2013) blir på mange måter bekreftet i intervjuene. På bakgrunn av undersøkelsene konkluderer oppgaven med at - Nasjonalparkstyret oppfatter sitt handlingsrom for å forvalte Rondane nasjonalpark som for lite, på grunn av statlige rammer og føringer. - Midler til stillinger og nødvendige tiltak som kunne økt styrets gjennomføringsevne, står ikke i forhold til forventningene til nasjonalparkstyret arbeid. - Tross lovverket og verneforskriftens formål om å åpne for en bærekraftig bruk i verneområdene blir vernehensynet tilgodesett. Det er i mange tilfeller en utfordring å avgjøre hva som er i tråd med arealenes tålegrense og bærekraftig bruk, enten på grunn av manglede kunnskapsgrunnlag eller forvaltningsvilje. - Nasjonalparkstyrets mulighet til å bruke skjønn for å avklare ulike bruk-vern konflikter, foreligger muligens i noe større grad enn hva som benyttes i dag, men da dispensasjonssøknader og ikke-prinsipielle saker opptar mye av styrets tid, har ikke dette blitt testet fullt ut. - Planprosessen rundt regional plan for Rondane-Sølnkletten blir vurdert til å kunne påvirke lokaldemokratiets engasjement negativt, da fylkesmannens fremgangsmåte ble oppfattet som et overgrep for sjølråderetten. - Den endelig vedtatte regionale planen vurderes til å ha lite relevans for nasjonalparkstyrets forvaltning av Rondane nasjonalpark, ettersom den ikke er juridisk bindende. Likevel er planen vedtatt i lokalsamfunnenes og brukerinteressens favør og som grunnlag for innsigelse for Fylkesmannen anses den derfor også som mindre relevant. - Både statlige rammer og nasjonalparkstyret ønsker å åpne for å ta hensyn til lokalkunnskap og innspill fra lokalsamfunnet i forvaltningen av Rondane. Fra lokale aktørers synspunkt er dette ikke ivaretatt i praksis. - Kvegdrifta i Vuludalen oppfattes som et bra og generelt uproblematisk arrangement som tilrettelegger for nødvendig skjøtsel i form av beite, av både nasjonalparkstyret og lokale aktører. - Søknadsprosessen oppleves av lokale aktører som en stor utfordring, og systemet har et reelt behov for endring for å opprettholde lokalt engasjement for verneområdene