Use of land use ruels and joint measures of constructing of water pipes and sewage : a case studie of land consolidiaton in Indre Hallangspollen

Denne oppgaven er en analyse av en konkret case i Indre Hallangspollen om anleggelse av vann- og avløpsanlegg. Saken hadde to sider, en paraplyorganisasjon over vellene i området – kalt IHVA – og to grunneiere med hver sin store eiendom. IHVA ville anlegge vann- og avløp, mens grunneierne krevde å få en ordning på båtplassene som var på deres eiendom og de ville dimensjonere anlegget slik at de kunne bygge ut hytter på sine arealer. Grunneierne bor selv ikke i området. Siden de ikke ble enige anla IHVA sak til jordskifteretten. Hovedproblemstillingen er kort sagt bruksordning og fellestiltak, som studeres her. Dette detaljeres ved disse seks underproblemstillingene: 1. Hvordan var/er avhengighetsforholdet mellom eiendommene i Indre Hallangspollen? 2. Hvorfor gikk partene til jordskifteretten istedenfor å ordne infrastrukturen på egen hånd? 3. Hvordan gikk prosessen med å få anlagt infrastrukturen ved jordskifte? 4. Hvilke andre kostnadsfordelingsmodeller, enn den som ble valgt, kunne jordskifteretten brukt til å fastsette andelene? 5. Hvilke alternative måter enn ved jordskifte kunne partene ha brukt for å løse problemet med å få anlagt infrastrukturen? 6. Hvilke positive og negative effekter hadde jordskiftet sammenlignet med de alternative måtene? Avhengighetsforholdet mellom eiendommene og rettighetshaverne er sterkt. IHVA får ikke anlagt rør uten grunneiernes tillatelse og grunneierne får ikke ordnet opp i båtforholdene uten samarbeid med visse medlemmer i IHVA som allerede har båtrett. Grunneierne får heller ikke koblet seg på vann- og avløpsnettet uten IHVAs tillatelse. Årsaken til at saken havnet i jordskifteretten kan kort sies å være at partene ikke klarte å forhandle konstruktivt og ikke klarte å lage en vinn/vinn-situasjon på egenhånd, selv om forholdene lå til rette. Jordskiftedommeren dannet en arbeidsgruppe bestående av styret i IHVA og grunneierne og deres advokat. Denne gruppa diskuterte problemene de hadde, og ble til slutt enige om et resultat som sa at IHVA kunne anlegge vann- og avløpsanlegg mot at grunneierne kunne koble seg på dette anlegget ved utbygging av sine arealer. Grunneierne kunne også utnytte de øvrige båtplassene som ikke var utleid. Videre ble det også enighet om at IHVA skulle betale jordskiftekostnadene og disse delte IHVA likt på alle sine medlemmer. De alternative kostnadsmodeller enn det som ble resultatet, nemlig helt lik fordeling, er bare av teoretisk interesse siden ingen andre fordelingsmåter var oppe til diskusjon. Med det tas likevel opp noen drøftelser av mulige alternativer. De alternative måter saken kunne vært løst på er videre forhandlinger og ekspropriasjon og refusjon hva angår tilbakebetaling. Avtaler synes vanskelig da partene ikke klarte dette i i begynnelsen og ekspropriasjon og refusjon var uaktuelt siden Frogn kommune ikke ville bidra. Til slutt drøftes effektene av jordskiftet opp mot effektene av alternativene. Her kommer det frem at jordskiftets effekter er bedre enn effektene av alternativene, både når det gjelder tidsbruk og økonomi