Control systems in agriculture

Temaet for denne oppgaven er kontrollsystemer i landbruket. Hovedgrunnen til at vi i dag har et omfattende kontrollsystem er at forbrukerne skal ha tillit til at det blir tatt hensyn til dyr, mennesker og natur ved produksjon av norske matvarer. I tillegg skal matvarekvaliteten være høy. Bonden er interessert i å få best mulig økonomisk uttelling på sin jordbruksdrift. På grunn av at krav til effektivitet har økt, vil bonden noen ganger ta for stor risiko når han utfører arbeid på gården. Inspeksjoner er derfor nødvendig av sikkerhetsmessige hensyn. En ulykke vil som oftest ramme gårdbrukeren selv, men vil også når det gjelder alvorlige ulykker ha samfunnsøkonomisk betydning, med utgifter til sykehusopphold, medisiner og rehabilitering. Når det gjelder områder som har med matkvalitet å gjøre, vil bonden få best betalt for god kvalitet og vil derfor i de fleste tilfelle ikke ha behov for kontroll. I de seinere årene har det dessverre vist seg at en del bønder, av ulike årsaker, ikke har gikk dyrene nødvendig stell. Kontroll vil derfor være nødvendig for å avdekke avvik fra normalen når det gjelder dyrevelferd selv om de fleste bønder steller dyra slik de bør gjøre. I denne oppgaven omfatter begrepet kontrollinstanser alle organer som kommer til et gårdsbruk for å inspisere forholdene, både offentlige tilsynsmyndigheter og frivillige, medlemsbaserte organisasjoner. Instansene har ulike navn på sine kontroller. Offentlige myndigheter gjennomfører et tilsyn, mens andre instanser gjennomfører en revisjon, et besøk eller en kontroll. Kontrollinstansene som jeg har analysert i denne oppgaven, er Mattilsynet, Arbeidstilsynet, branntilsyn, el-tilsyn, Statens Landbruksforvaltning (SLF), Debio, KSL Matmerk og Landbrukets HMS-tjeneste. Masteroppgaven er skrevet på oppdrag fra KSL Matmerk, og ut ifra deres ønsker har jeg utarbeidet problemstillingene: 1. Kartlegge omfanget av kontrollvirksomheten. 2. Kartlegge virkningen av inspeksjonene med hensyn på kontrollinstansens formål. 3. Mulighet for samordning av kontrollinstansenes inspeksjonsvirksomhet. Datamaterialet er samlet inn gjennom spørreundersøkelser sendt til et utvalg norske bønder, spørreundersøkelse til kontrollinstansene og personlig kommunikasjon med mine kontaktpersoner der. Analysene har basert seg på hva den enkelte kontrollinstans mener er formålet med inspeksjonen, og deres vurdering av måloppnåelse. Jeg har også brukt bøndenes meninger for å vurdere måloppnåelse og mulig samordning av kontrollinstansene. Omfang av kontrollvirksomheten Jeg har kommet fram til at det totale omfanget av kontrollvirksomheten er omfattende. Det er vanskelig å angi eksakt det totale antall inspeksjoner gjennomført på norske gårdsbruk i 2009, fordi enkelte instanser ikke registrerer forskjell på inspeksjoner gjennomført på gårdsbruk og inspeksjoner som de har gjennomført overfor andre næringer. Arbeidstilsynet, KSL Matmerk, Statens Landbruksforvaltning, Debio og Landbrukets HMS-tjeneste har gjennomført i overkant av 16 100 inspeksjoner på norske gårdsbruk. Mattilsynet har gjennomført 23 120 tilsyn, men hvor mange av disse som er hos primærprodusenter er usikkert. I tillegg kommer inspeksjoner gjennomført av brann- og el-tilsyn. Totalt i Norge finnes er det 47 289 jordbruksbedrifter. Av 482 respondenter var det hele 73,2 % som har hatt mer enn en inspeksjon i løpet av den aktuelle perioden. 17,8 % hadde hatt fire eller flere inspeksjoner. Virkning av inspeksjonene Ut i fra kontrollinstansenes egne vurderinger, og respondentenes svar, ser det ut til at kontrollvirksomheten har en positiv effekt. SLF ønsker med sine inspeksjoner ønsker å kontrollere at mottatte opplysninger fra norske bønder er korrekte før ulike tilskudd utbetales. Det er også en målsetning å kunne rapportere videre oppover i systemet, til for eksempel LMD, at tilskuddsordningene fungerer etter hensikten. SLF mener de når sine målsetninger. Det er to hovedformål med KSL-revisjonen. Det kontrolleres at produksjonen på gården følger KSL-standarden. I tillegg skal revisor og bonde sammen finne potensielle forbedringspotensialer i driften. Etter bøndenes tilbakemeldinger mener KSL Matmerk at de oppnår målsetningene. Hovedformålet med en inspeksjon fra Arbeidstilsynet er å redusere antall ulykker i landbruksnæringa. I tillegg ønsker de å redusere antall tilfeller av sosial dumping. Erfaring viser at antall ulykkestilfeller reduseres i perioder der det blir satt ekstra søkelys på temaet. Målsetningen med inspeksjoner fra Mattilsynet er å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverk samt at bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes. Jeg har ikke fått noen opplysninger fra Mattilsynet om måloppnåelse. Med sine inspeksjoner ønsker Debio å kontrollere at alle produkter som skal merkes, eller er merket med en henvisning til økologisk produksjonsmetode tilfredsstiller kravene i regelverket. Inspeksjonene gir de ønskede effektene. Landbrukets HMS-tjenestes målsetning med å foreta inspeksjoner hos den enkelte bonde er å bidra til at bidra til at bonden har et systematisk HMS-arbeid som skal redusere risikoen for ulykker, skader og sykdommer. Brukerundersøkelser i medlemsmassen til tjenesten viser at inspeksjonene har ønsket effekt. Branntilsynet foretar inspeksjoner for å forebygge branner. Målsetningen med en inspeksjon fra el-tilsynet er å redusere antall skader og ulykker forårsaket av strøm. Jeg har ikke fått opplysninger om måloppnåelse fra verken brann- eller el-tilsyn. Samordning av kontrollinstansene Omfanget av kontrollvirksomheten er omfattende, men det er stor spredning i antall inspeksjoner som blir gjennomført av de ulike kontrollinstansene. Arbeidstilsynet har gjennomført 550 tilsyn, mens Mattilsynet har gjennomført For en enkelte av kontrollinstansene, for eksempel Arbeidstilsynet, kan det være positivt med en økning i antall gjennomførte inspeksjoner. Særlig fordi erfaringer viser at økt oppmerksomhet reduserer ulykkestallet. Ved en samordning av kontrollinstansene kan ressursene brukes på en mer effektiv måte. Flere bønder kan få årlige inspeksjoner, men færre får flere inspeksjoner årlig som inspiserer de samme områdene. En samordning kan ordnes ved for eksempel å innføre en felles database. Summary The topic of this assignment is control systems in agriculture. The main reason for having the extensive inspection system we see today is so that consumers should have confidence that animals, people and nature are taken care of when producing Norwegian food. In addition the food quality should be high. The farmer is interested in having the largest economic gains possible from his farm. Since the demands to efficiency have increased, the farmer will sometimes take too large risks during work at the farm. For reasons of safety, inspections are necessary. An accident will most often harm the farmer himself, but will also for big accidents have negative economic value for society, including expenses for stays in hospital, medicine and rehabilitation. When considering areas that concern food quality, the farmer will be better paid for high quality, and inspections are in most cases not needed. During recent years it has been discovered that some farmers, of different reasons, have not given their livestock sufficient care. Inspections have found to be necessary in order to uncover deviation from the regular animal welfare although most farmers care for their animals as they should. In this assignment, the term control authority includes all organs that visit farms in order to inspect the conditions at the farm, both public authorities and voluntary, member based organizations. The authorities’ controls have different names. Public authorities do an inspection; other organs do an audit, a visit or a control. The control authorities that I have analyzed in this assignment, are Mattilsynet (Norwegian Food Safety Authority), Arbeidstilsynet (The Norwegian Labor Safety Authority), fire authorities, electricity authorities, Statens Landbruksforvaltning (SLF) (Norwegian Agricultural Authority), Debio, KSL Matmerk (The Norwegian Agricultural Quality System and Food Branding Foundation), Landbrukets HMS-tjeneste (Norwegian farmer’s association for health, safety and environmentally - services (FHSE). The assignment is written on behalf of KSL Matmerk, and from their wishes I have formulated the problems: 1. Map out the extent of the control activities. 2. Map out the effect of the controls in regard to the intention of the controlling authorities. 3. Possibility for co-organization of inspections of the controlling authorities. The data is collected through questionnaires sent to a selection of Norwegian farmers, questionnaires to the control authorities and personal communication with my contacts in the different control authorities. The analysis has been based on what the individual control authorities think is the purpose of inspection, and their assessment of goal achievement. I have also used the farmers' opinions to assess the effectiveness and possible coordination of control agencies. The extent of the control activity I have found that the total extent of the control activity is extensive. It is hard to name the exact total number of inspections that took place at Norwegian farms in 2009, because some authorities do not register difference between controls done at farms and inspections that they have done for other industries. Arbeidstilsynes, KSL Matmerk, Statens Landbruksforvaltning, Debio and Landbrukets HMS-tjeneste have done just above 16 100 inspections in Norwegian farms. Mattilsynet has done 23 120 controls, but it is not known how many of these that are of primary producers. In addition there are inspections done by fire and electricity authorities. In Norway there are in total more than 47 289 farming industries. Out of 482 replies, a vast 73.2 % had had more than one inspection during the period. 17. % had had four or more inspections. The effect of the control activity From the control authorities own assessments, as well as the respondents’ answers, it seems that the controls have a positive effect. SLF intends through their controls to check that the given information from Norwegian farmers are correct before they disperse different grants. It is also a goal to be able to report further up in the system, for example to LMD, that the grants are having the intended effects. SLF think they achieve their goals. There are two main goals of the KSL-audits. They control whether the production at the farm is following the KSL-standard. In addition, controller and farmer should together find potential improvements in the running of the farm. Through the feedback from farmers KSL Matmerk believe that they achieve their goals. The main goal of a control from Arbeidstilsynet is to reduce the number of accidents in the farming industry. In addition they wish to reduce the cases of social dumping. Experience has shown that the number of accidents is reduced in periods when there is extra attention to the topic. The goal of controls by Mattilsynet is to make sure that the rules for fodder- and nutrients as well as the rules regarding animals’ health and welfare are followed. I have not been given information from Mattilsynet about their attainment of goals. Debio wishes, through their controls, to check that all products about to be labeled, or are labeled with a reference to an organic production process meet the demands of the directories. The controls give the intended results. Landbrukets HMS-tjeneste’s goal when visiting farmers is to contribute to the farmers’ systematic approach to work in relation to FHSE, in order to reduce the risk of accidents, damages and diseases. User inquiries in their base of members of the service show that the visits have the intended effect. The fire authorities have inspections in order to prevent fires. The goal of an inspection from the electricity authorities is to reduce the number of damages and accidents caused by electricity. I have not been given information about the attainment of goals from fire nor electricity authorities. Co-organization of inspections of the controlling organs The extent of the control activity is extensive, but there is a big diversity in the number of inspections carried out by the different controlling organs. Arbeidstilsynet has carried out 550 inspections while Mattilsynet has carried out 23 120 controls. For some of the controlling organs, for example Arbeidstilsynet, it might be positive with an increase in the number of controls. This is supported especially by the experience that increased attention reduces the number of accidents. Through a co organization the inspections resources can be used more effectively. More farmers can be given annual controls, while fewer will have several inspections of the same type in the same year. A co-organization can for example be executed through introducing a common database