Funksjonell respons hos tårnfalk (Falco tinnunculus) i en sesong med lav bestand av smågnagere.

Abstract Understanding a predator’s functional response is an important step in understanding the effect predators have on prey populations. To investigate this five breeding pairs of the Eurasian kestrels (Falco tinnunculus) had their nest monitored with motion detection camera and the recordings of prey delivery were used to estimate their diet. The relative abundance of prey was estimated with the use of snap trapping around each nest. The results showed that in a year with low vole abundance the kestrel had a functional response to shrews (Soricidae), with bank voles (Myodes glareolus), birds, common lizard (Zootoca vivipara) and Microtus voles as an alternative prey to shrews. My results suggest that shrews are the preferred prey for the kestrel in a season with low vole abundance. The profitability of voles and shrews seems similar and my results indicate that kestrels focus more in shrews when vole abundance is low. Short term changes in the environment were obtained and related to prey selection. The activity pattern of ectothermic reptiles, such as lizards, is dependent on weather conditions. By model testing and selection I found that the probability that a prey item delivered at a kestrel nest was a lizard increased towards midday and increased with ambient temperature. The probability that a prey delivered at the nest being a bird was best explained by time, and the probability increased later in the day. This may be due to a change in the activity pattern of the prey or a change of focus by the kestrel. The probability that a prey delivered was a Microtus-vole was best explained by precipitation, this could be due to of the habitat use of this vole and the negative effect water could have on hunt- and flight ability. The probability that a prey delivered was a bank vole was best explained by temperature, with temperatures having a positive effect. This could be because of the shift in focus away from the primary prey, shrews, which had a higher probability of being delivered at the nest with lower ambient temperature. Sammendrag Det å forstå en predators funksjonell respons er et viktig steg i forståelsen av hvilken effekt predatorer har på byttedyrpopulasjoner. For å undersøke dette ble fem hekkende par med tårnfalk (Falco tinnunculus) overvåket med kameraer og opptakene ble brukt til å estimere dietten deres. Den relative tettheten av byttedyr ble estimert med fellefangst rundt hvert reier. Resultatene viste at i et år med lav tetthet av smågnagere hadde tårnfalken en funksjonell respons på spissmus (Soricidae), med klatremus (Myodes glareolus), fugler, Nordfirfisle (Zootoca vivipara) og smågnagere som tilhører Mictrotus-slekten som alternativt byttedyr til spissmus. Mine resultater antyder at spissmus er det prefererte byttedyret for tårnfalk når smågnagerpopulasjonen er lav. Lønnsomheten av smågnagere og spissmus ser ut til å være lik for tårnfalk og mine resultater indikerer at tårnfalk fokuserer mer på spissmus i et år med lav bestand av smågnagere. Kortsiktige forandringer i miljøet ble anskaffet og relatert til byttedyrseleksjon. Aktivitetsmønsteret for ektoterme reptiler, som firfisle, er avhengig av værforhold. Med modelltesting og -seleksjon fant jeg at sannsynligheten for at et byttedyr levert på reiret var en firfisle økte nærmere midt på dagen og økte med temperatur. Sannsynligheten for at et byttedyr levert på reiret var en fugl ble best forklart med tid, og sannsynligheten økte senere på dagen. Dette kan være fordi aktiviteten hos byttedyrene forandrer seg igjennom dagen. Sannsynligheten for at et byttedyr levert på reiret var en smågnager i Microtus-slekten ble best forklart med mengden nedbør. Dette kan være på grunn av habitatbruken av Microtus og den negative effekten vann kan ha på jaktevnen til tårnfalken. Sannsynligheten for at et byttedyr levert på reiret var en klatremus ble best forklart med temperatur, med temperatur som positiv effekt. Dette kan være på grunn av en forandring i fokus bort fra primærbyttedyr, spissmus, som hadde høyere sannsynlighet på å bli levert på reiret ved lavere temperatur