Nasjonalparkturisme i Norge : Utvikling av naturbaserte reiselivsbedrifter i og omkring nasjonalparker

At a time when primary industries in peripheral areas are in decline, utilizing protected areas for nature-based tourism (NBT) can be seen as a mechanism for regional development. Since 2003, Norwegian authorities seemed to have embraced national park tourism (NPT) development through several policy formulations. The purpose of this paper is to identify the volume and structure of this particular tourism supply at a national level and to further analyze the relationship between the utilization of national parks and tourism businesses’ economic performance. Around 38 % (n=232) of the examined 616 Norwegian NBT businesses nationwide could be regarded as NPT businesses. 69 % of NPT businesses used the national park status for marketing purposes. National parks were considered to be of a relatively high importance for tourism development in general and, although to a lesser extent, perceived to improve accessibility and infrastructure. New nature conservation and management policies seemed to possess more concern for tourism interests than before, but a high number of NPT businesses still expressed uncertainty on this issue. Findings of this study indicate a perceived absence of decisive national park authorities that support tourism development. No clear empirical evidence was found for causal relationships between NPT businesses’ perceptions on the utilization of national parks and economic success. Results indicate a prioritizing of life quality objectives over economic objectives. Objectives and economic performance may vary among different types of NPT businesses, classified by their supply characteristics and if they were established before/after designation of the national park status. A better understanding of these segments can contribute to the development of holistic, long term, tailored tourism strategies that fit within wider nature management and economic development policies. Utvikling av naturbasert reiseliv (NBR) i verneområder blir ofte betraktet som et verktøy til verdiskaping i distrikter preget av nedgang i primærnæringene. Norske myndigheter synes å ha omfavnet utvikling av nasjonalparkturisme (NPT) gjennom en rekke politiske formuleringer siden 2003. Hensikten med denne artikkelen er å identifisere omfanget og strukturen på tilbudet av denne type turisme på et nasjonalt nivå, samt se på sammenhengen mellom bruk av nasjonalparker og reiselivsbedriftenes økonomiske ytelse. Rundt 38 % (n=232) av de undersøkte 616 norske NBR virksomhetene kan betraktes som NPT virksomheter. 69 % av NPT virksomhetene brukte nasjonalparkstatusen i sin markedsføring. NPT virksomhetene anså nasjonalparker for å være relativt viktig for turismeutvikling generelt og, om enn i mindre grad, å bidra til en forbedret tilgjengelighet og infrastruktur. Det kan virke som at ny forvaltningspraksis har ført til at turismeinteressene i større grad ble tatt hensyn til enn før, men et stort antall NPT virksomheter uttrykte usikkerhet knyttet til dette. Resultatene tyder på et opplevd fravær av en tydelig og handlekraftig nasjonalparkforvaltning som støtter reiselivsutvikling. Det ble ikke funnet empirisk belegg for årsakssammenhenger mellom NPT virksomhetenes oppfatninger av bruk av nasjonalparker og økonomisk suksess. Resultatene indikerer en prioritering av livskvalitetsrelaterte mål over økonomiske mål. Mål og verdiskaping kan variere mellom ulike typer NPT bedrifter, klassifisert etter deres tilbud, og om de ble etablert før/etter at området fikk nasjonalparkstatus. En bedre forståelse av disse segmentene kan bidra til utvikling av helhetlige, langsiktige, skreddersydde reiselivsstrategier og tiltak innenfor rammene av overordnet naturforvaltnings- og utviklingspolitikk