Weight gain in Norwegian white sheep and spælsheep on high and low quality rangeland pasture

Sauen er det viktigste husdyret i utmarka både når det gjelder antall dyr og mengde opptatt fôr målt i fôrenheter melk. De to viktigste rasene er norsk kvit sau (NKS) og spæl, som utgjør henholdsvis 71 og 12 % av søyene i sauekontrollen. Sauen beiter normalt tre måneder i utmarka om sommeren. Det er relativt stor variasjon på høstvekten hos lam. Dette tyder på at kvaliteten på utmarksbeitet varier mye mellom beiteområder. Rike beiter med høy biomasseproduksjon og god kvalitet på beitegrøda gir god tilvekst. Næringsopptaket avhenger av hvor mye fôr dyret klarer å ta opp og fordøye. Opptak av fôr på beite er avhengig av tilgjengelig biomasse og kvalitet på den tilgjengelige biomassen. Et fôr med høyt innhold av celleveggstoffer (NDF), og dermed lavere fordøyelighet, vil redusere fôropptaket. Sau som beiter i områder med rikelig tilgjengelig biomasse, har også mulighet for å selektere på planter og plantedeler med høy næringsverdi, noe som kan øke fordøyeligheten og dermed fôropptaket. Flere undersøkelser tyder på en samspills effekt av rase*miljø på tilvekst. Det synes som om tyngre raser reduserer tilveksten mer enn mindre raser i marginale miljø. Oppgaven fokuserer på hvordan beitekvaliteten i to svært ulike områder påvirker tilvekst hos NKS, en tung rase, og spælsau, en lett rase. I oppgaven er det sett på forskjeller i tilvekst for lam av rasene NKS og spæl som beiter i et rikt (Vingelen) og et fattig (Spekedalen) beiteområde i Hedmark fylke. Det ble veid lam gjennom beitesesongen og samlet planteprøver av ulike plantearter fra begge områder for å se på vektutvikling og kvalitetsutvikling av beitegrøda gjennom sesongen. Ut fra vektdataene er det estimert tilvekst og reduksjon i tilvekst ved hjelp av en generell blandet modell. Forskjellen i tilvekst mellom område og rase var som forventet. Det rike området gav høyest tilvekst, og NKS hadde høyest tilvekst av de to rasene, både i det fattige og det rike området. Det ble ikke funnet en klar forskjell i plantekvalitet mellom beitene, men det synes som om protein innholdet ligger noe høyere i Vingelen. At tilveksten reduseres utover i beitesesongen ble også bekreftet. Forskjellen i tilvekst mellom rasene ble redusert utover i sesongen i det fattige området, mens det var motsatt trend i det rike området. Dette var på grunn av at spæl reduserer tilveksten signifikant mer enn NKS i det rike området. Nedgangen i tilvekst var størst i det rike området, noe som var uventet. Dette kan være et engangstilfelle for 2011, men kan henge sammen med tendensen til at fordøyeligheten av beitegrøda ser ut til å holde seg bedre utover sesongen i Spekedalen i forhold til Vingelen. Sheep is the most important livestock species at rangeland pastures in Norway, both in numbers of animals and in how many feed units they harvest. The two most important breeds are respectively Norwegian white sheep and Spæl, representing 71 and 12 % of the ewes in Sauekontrollen. Sheep normally graze in rangelands for three months during summer. There is a rather large difference in autumn weight in lambs. This may indicate a large variation in quality between rangeland pastures. Rich pastures with a high biomass production and good quality of the forage lead to a high weight gain in lambs. Nutritional intake depends on the animals feed intake and digestion. Feed intake on pasture is dependent on available biomass and its quality. Forage with a high content of cellwalls, and low digestibility, will reduce feed intake. Sheep grazing pastures with a high amount of accessible biomass, have the opportunity to select plants and plant-parts with a high nutrition value. This may increase the digestibility and feed intake. Several studies indicate that there is an interaction effect between breed*environment on weigh gain. Is seems as if heavier breeds has a larger reduction in weight gain than smaller breeds in marginal environments. The main focus in this thesis is on how pasture quality in two very different areas may affect weight gain in NKS, a heavy breed, and Spæl, a light breed. In this thesis I investigated the differences in daily growth for the breeds NKS and Spæl when grazing in a high (Vingelen) and low (Spekedalen) quality rangeland pasture in Hedmark County. Weights of the lambs were recorded and samples of different plant species were collected from both areas to study development of lamb weight and quality of the forage throughout the grazing season. I then estimated daily weight gain of lambs and the reduction in weight gain during the grazing period, using a mixed model. Differences in weight gain between areas and breeds were as expected. The rich area had the highest lamb weight gain, and NKS had the highest weight gain of the two breeds, both in the high and low quality rangeland pastures. No clear difference in quality of plants was found between the pastures; however, it may seem like the level of protein content is somewhat higher in Vingelen. The expected reduction in weight gain as the grazing season progressed was also confirmed. The difference in weight gain between breeds was reduced during the season within the low quality pasture while there was an opposite trend in the rich pasture. This was due to the significantly higher reduction in weight gain for Spæl than NKS within the rich pasture. The reduction in weight gain was, unexpectedly, highest in the rich area. This might have been a coincident occurring for the particular year of 2011, but can also coincide with the tendency of prolonged higher digestibility throughout the season for the forage in Spekedalen compared to Vingelen