Astmakontroll, helsestatus og etterlevelse i relasjon til lungefunksjonsparametre

Master's thesis in Health and social sciencesAstma er en av de hyppigste sykdommer i den vestlige verden. Ved astma foreligger det en betennelse (inflammasjon) og forsnevring i nedre luftveier. Vanligvis styres astmabehandlingen etter graden av symptomer, men dette forteller lite om den underliggende grad av astmatisk sykdomsaktivitet. Om ikke inflammasjonen blir undertrykket, kan det føre til sykdomsprogresjon og utvikling av irreversible forandringer. Det eksisterer effektiv medisin for å være optimalt kontrollert, men studier viser at etterlevelsen og astmakontrollen ofte er dårlig, noe som kan føre til redusert livskvalitet. Hensikten med studien var å undersøke graden av astmakontroll, helsestatus og etterlevelse hos astmapasienter samt undersøke hvordan disse faktorer korrelerer med objektive lungefunksjonsparametre. Studien har en kvantitativ tilnærming, og det ble sendt ut spørreskjemaer til 120 unge voksne astmapasienter som tilfredsstilte inklusjonskriteriet. Lungefunksjonstester ble uført før og etter besvarelse av spørreskjemaet. Resultatene viste god astmakontroll og høy skåre på helsestatus, samt at disse samvarierte. Det var også sammenheng mellom astmakontroll og helsestatus og måleparametrene FEV1 og bronkial hyperreaktivitet. Nitrogen oksid i ekshalert luft hadde derimot ingen betydning. Menn hadde bedre astmakontroll og helsestatus enn kvinner. Oppgaven består av to deler, første del er en sammenfatning av studien og diskusjon på bakgrunn av litteratur om brukermedvirkning. Siste del består av en artikkel som er planlagt oversendt til Tidsskrift for Den norske legeforening