Det nordiske obligasjonsmarkedet - en studie av nordiske selskapers funding i ulik valuta

Master's thesis in FinanceFormålet med denne oppgaven har vært å gi et oversiktsbilde over det Nordiske obligasjonsmarkedet, og besvare spørsmål knyttet til hvorfor selskaper utsteder obligasjoner i ulik valuta og hvordan likviditeten er i de forskjellige papirene. Oppgaven gir først et overblikk over det Nordiske obligasjonsmarkedet slik det så ut i midten av februar 2013. Selskapene notert på hovedbørsen i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island ble undersøkt. Alle obligasjoner med påfølgende informasjon ble samlet inn og studert. Nøkkeltall rundt størrelse, løpetid og valutafordeling var hovedfokus i denne delen av oppgaven. Den totale verdien, målt i utstedt beløp, på obligasjonene til de Nordiske selskapene var på 824,9 mrd NOK. Med en andel på 47 % var EUR den mest populære valutaen. I rekken bak fulgte USD med 26 %, SEK med 13 % og NOK med 11 %. Blant de Nordiske selskapenes obligasjoner var løpetid på 5 år den vanligste. Med bakgrunn fra informasjonen i oversiktskapittelet ble konkrete selskaper valgt til videre analyse. Disse selskapene var Renewable Energy Corporation, Aker Solutions, Wilhelm Wilhelmsen, Petroleum Geo-Services, Seadrill, Norske Skogindustrier, Sandvik AB, Scania AB, Atlas Copco AB, Electrolux AB, Swedish Match AB og Skanska AB. Hovedfokuset var her å avdekke grunner til hvorfor selskapene utstedte obligasjoner i ulik valuta og hvordan likviditeten var i disse papirene. Etter å ha intervjuet samtlige selskaper var det 5 begrunnelser for valg av valuta ved obligasjonsutstedelse som gikk igjen. Disse var matching liabilities, diversifisering, billigere, investor interesse og at selskaper var rasjonert i hjemlig marked. For å finne likviditetsmål ble de ulike børsene som obligasjonene var listet på kontaktet. Det ble også tatt kontakt med VPS, Norsk Tillitsmann, ulike banker, og de aktuelle selskapene. Likviditetsmålet som var av størst interesse var omsetningstall. Opplysninger rundt dette var svært begrenset, noe som viser at obligasjonsmarkedet har manglende åpenhet angående handler og transaksjoner. Mye handel skjer fortsatt over disk (OTC) og er derfor veldig vanskelig å spore opp. Det var derimot noen obligasjoner der omsetningstall var tilgjengelig. Disse ble sammenlignet opp mot norske statsobligasjoner, da disse regnes som veldig likvide. Denne sammenligningen, kombinert med obligasjonsmarkedets manglende åpenhet, underbygget at likviditeten i obligasjonene til de nordiske selskapene var relativt dårlig